Krav om nasjonalt hesteregister

Mikrochip til merking av dyr. På hest settes den som regel i nakken. Foto: colourbox.com

I den nasjonale databasen skal opplysninger om alle identifiserte hestedyr (hest, esel, muldyr) samles. I dette registeret skal det også registreres om hesten kan slaktes eller om den, på grunn av medisinering, er uegnet som menneskemat resten av livet.

Fri flyt av informasjon mellom landene

Det er en nylig vedtatt forordning i EØS som er bakgrunn for endringen av forskrift om identifikasjon av hestedyr. Endringene er et ledd i å sikre mattryggheten når det gjelder hestekjøtt etter «hestekjøttskandalen» i 2013.

Det sentrale, nasjonale hesteregisteret i hvert medlemsland skal utveksle informasjon.

Får sitt hestepass påskrevet

Ved alle endringer som gjøres i hestepasset, er eieren forpliktet til å sende oppdatert identitetsinformasjon til det organet som utstedte hestepasset. Dette skal i sin tur oppdatere det sentrale, nasjonale hesteregisteret.

Hvert føll må ha pass innen fylte ett år

Hvilke krav myndighetene skal stille for å godkjenne passutstedende organ spesifiseres i utkastet til forordning. Det åpnes for at slik godkjenning og ugyldige identitetsdokumenter kan trekkes tilbake. Fristen for utstedelse av pass endres til 12 måneder etter fødselsdato. Myndighetene i hvert enkelt medlemsland kan alternativt sette fristen til 6 måneder eller innen utgangen av fødselsåret. Myndighetene i medlemslandet skal også bestemme en tidsfrist for søknad om pass etter hestens fødsel, som hesteeieren må overholde.

Et svært moderne hestepass

Videre foreslås det at rekkefølgen av delene i passet endres slik at delene som angår identitet og medisinering kommer først. Sikkerhetskriterier, som serialnummer på alle sider og laminert identitetsbeskrivelse i passet, er også foreslått i utkastet.

Overgangsordninger sørger for at hester identifisert etter tidligere bestemmelser skal ha ansees å være identifisert etter den nye forordningen.

Les alt om forskriften