Testpanelet består av (fra venstre) Lars Gunnar Flatvad, Sverre Heggset, Atle Haugnes (alle tre fra NLR) og Magnus Sørlie, Per Magne Tøsse og Magnus Mo Opsahl (fra Bedre Gardsdrift).
Testpanelet består av (fra venstre) Lars Gunnar Flatvad, Sverre Heggset, Atle Haugnes (alle tre fra NLR) og Magnus Sørlie, Per Magne Tøsse og Magnus Mo Opsahl (fra Bedre Gardsdrift).

Kommer: Stor test av river

I løpet av førstelåtten 2021 gjennomførte Bedre Gardsdrift i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving (NLR) en omfattende gruppetest av sju torotors river.

Publisert

Rivetesten er et samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving, som har bedømt det som angår fôrkvalitet, og Bedre Gardsdrift, som har stått for kjøring og vurderinger av det tekniske.

Vi har testet følgende river, her listet i alfabetisk rekkefølge:

  • Claas Liner 2800
  • Krone Swadro TC 880
  • Kuhn GA 7631
  • Kverneland 9580 C
  • Massey Ferguson RK 802 TRC-PRO
  • Pöttinger TOP 842 C
  • SIP Star 850/26

God skår skårer godt

Med rundt 1500 dekar til rådighet fikk hver rive i overkant av 200 dekar hver. Hele tida var vi på jakt etter kompromisset mellom størst mulig hastighet, minst mulig spill og en optimal skår.

Etter vår mening bør en god skår være litt bredere enn kammeret i rundballepressa, det vil si 125-140 cm. En slik skår får akkurat plass mellom hjula på pressetraktoren. Skåren må også ha lik grasmengde i hele bredden og relativt loddrette sider. Alt graset må være raka godt inn i sidene, slik at pressetraktoren ikke klemmer ned avling.

Ha kontroll på detaljene

Vi tok ut noen fôrprøver, men de må betraktes som stikkprøver. Hvis vi skulle laget en analyse av hvilken rive som lager det reneste fôret, måtte vi testa rivene over et mye større areal og tatt ut et svært stort antall fôrprøver for å gi et statistisk sikkert svar. Med hele sju river i testen vil det vært vanskelig å gjennomføre med like forhold for alle river.

Lars Gunnar Flatvad (t.v.) og Sverre Heggset fra Norsk Landbruksrådgiving sikrer fôrprøver underveis.
Lars Gunnar Flatvad (t.v.) og Sverre Heggset fra Norsk Landbruksrådgiving sikrer fôrprøver underveis.

Prøvene som ble tatt ut, viser likevel en klar tendens. Innblanding av enten jord eller dødt plantemateriale gir mer smørsyregjæring i fôret. Stubbhøyde er en viktig faktor for å unngå dette. Den bør være på minst åtte centimeter, og stubben bør helst være grønn, ikke brun.

Det er selvfølgelig også viktig å sørge for mest mulig riktig innstilling av riva. Alle rivene som deltok i testen, har mange justeringsmuligheter. For å få et godt resultat er det viktig å ta i bruk alle mulighetene. Det krever at brukeren er interessert i å sette seg godt nok inn i detaljene og at det blir brukt nok tid til å justere riva til den går så godt som mulig.

Dobbel sikring

Ei godt justert rive tar med seg minst mulig jord og andre forurensinger. Mange velger fortsatt å kutte ut tilsetning under pressing av rundballer, men hvis du skal være sikker på å få stabilt fôr av høy kvalitet, må du tilsette ensileringsmiddel. Det vil bøte på skaden om du får med deg urenheter, og det gir ei billig forsikring.

Rådgiverne fra NLR ser ingen grunn til å velge bort tilsetninger. Syrebaserte midler gir rask og sikker senking av pH-verdien, men det fører også til rust på redskapen. Kofasil kan være et godt alternativ i så måte, men du kan også oppnå fordeler med å velge blant de beste bakteriepreparatene. De vil kunne gi et fôr med enda høyere smakelighet.

Visuell vurdering

Med ATV kunne vi også bedømme hvordan rivene jobbet underveis.
Med ATV kunne vi også bedømme hvordan rivene jobbet underveis.

Å måle kapasitet i dekar per time er vanskelig så lenge rivene ikke er like brede. Å måle spill i prosent er også krevende i praksis. Derfor endte vi opp med å velge en litt mer bondsk tilnærming. Vi har vurdert praktiske egenskaper og det synlige resultatet etter kjøring.

Underveis har vi hatt mange gode diskusjoner, og rivene er blitt finjustert i flere omganger for å prestere best mulig. Vi har lagt vekt på at hver rive skal få prøve seg under mange forskjellige forutsetninger. Underveis i testen bytta vi rive ofte, og hver enkelt fikk totalt fire forsøk. Det ga oss et godt utgangspunkt til å vurdere prestasjonen under forskjellige forhold. Vi ble etter hvert også gode på tilkobling, og vi fikk avslørt hvem av rivene som er enklest å koble.

Det siste skiftet var på 110 dekar. Her samlet vi alle rivene for å la dem prestere side om side. Det ga mulighet til å kunne bekrefte de siste detaljene før poengene skulle deles ut.

Fire kategorier

For å få en sikker vurdering av hver rive har vi vurdert tjue konkrete detaljer. De tjue punktene er delt inn i fire kategorier: tilkobling, arbeid, transport og oppbygning. Av disse er kategorien "arbeid" den viktigste, og halvparten av poengene ligger i denne ene kategorien. Maksimal poengsum for alle fire kategorier totalt er 290 poeng.

De to rivene som havner på første og andreplass skiller seg nokså tydelig fra resten. Det skyldes ganske enkelt at de har den beste kapasiteten kombinert med mange fine detaljer.

Forskjellen fra topp til bunn ble en del større enn forventet. Derfor kan vi konkludere med at ja, det er stor forskjell på torotors grasriver!

Resultatet fra testen, samt fyldig gjennomgang av de enkelte rivene, får du i neste utgave av Bedre Gardsdrift, som kommer i slutten av måneden.

Oppdatert: Nå er testen også klar på nett, både som nettartikel (se nedenfor) og som en del av BG nr. 6/2021 som du finner i arkivet.

Flere tester i arkivet

Hvis du ikke allerede er abonnent, kan du enkelt tegne abonnement her. Det gir deg også tilgang til alle pluss-saker på nettet samt hele arkivet tilbake til 1981.

Vil du lese flere tester av redskaper, vil du i arkivet bl.a. kunne finne den store plogtesten vi gjennomførte i BG nr. 7/2018 eller skålharvtesten i BG nr. 2/2020. Vi har også testet muttertrekkere og fettpresser i løpet av det siste året.

Powered by Labrador CMS