40 år med Bedre Gardsdrift

Det var i disse dager i 1981 at det som den gangen het K.K. Heje driftsteknikk så dagens lys. Konseptet kom på plass i løpet av få måneder, og har vist seg å være robust. Selv om noe har blitt endret og nye elementer har kommet til, ligger mange av de første spaltene fast. Veterantraktoren var på plass i 1981, det var også den faste spalten om vedlikehold. Vi hadde egne traktortester og artikler om hjemmesnekret utstyr.

I konkurranse med 25 landbrukstidsskrifter av ulike slag fant bladet sin nisje, og allerede før første nummer gikk i trykken hadde vi 6000 abonnenter. Siden har mange, mange flere kommet til. Det er vi stolte av, og enda stoltere er vi over at noen av de første 6000 fortsatt er med oss som abonnenter i dag, 40 år senere. Da må vi ha gjort noe riktig!

Bønder lærer av bønder er et mantra i Bedre Gardsdrift. Derfor er artiklene våre skrevet for bonden om bonden og veldig ofte av bonden, for mange av journalistene i Bedre Gardsdrift er selv aktive gardbrukere. Slik kommer vi tett på bondehverdagen.

Når vi ser tilbake på våre 40 år, er vi ydmyke og takknemlige overfor alle som har åpnet dørene og invitert oss og leserne med inn i fjøs og heim og traktorhytter. Nesten 200 bønder har blottlagt drifta og regnskapstallene sine i gardsanalyser. Utallige husdyrbønder har vist fram fjøs og fortalt hva som fungerer eller ikke av de løsningene de har valgt. Planteprodusenter har delt erfaringer de har gjort seg med ulike maskiner, og landbrukets Petter Smarter viser stadig vekk fram småsmarte løsninger.

Vi forsøker etter beste evne å gjengjelde den tilliten dere viser oss ved å tilby dere det beste fagstoffet som er. Bedre Gardsdrift skal være et talerør for bønder. Vi har bl.a. satt søkelyset på bonden i trafikken, både bondens egen sikkerhet, men også bondens mulighet til å ferdes langs vegen med nødvendig utstyr, og vi ser det har båret frukter. Av samme grunn legger vi ned store ressurser bl.a. i å utvikle bransjens beste maskinleieprisliste, og vi tester og prøvekjører maskiner og redskaper for at dere skal få en uhildet mening.

Mye fra arkivet kan riktignok være morsomt eller kuriøst sett med dagens øyne, som når vi i 1997 lærte leserne hvordan de bruker dette nymotens internett. Eller når strutser var det nye store, eller krokodiller og kaniner var regnet som mulige attåtnæringer. Hittil har slike godbiter fra historien vært forbeholdt de som har hatt Bedre Gardsdrift siden den gang, men planen er å åpne arkivet for alle abonnenter som ønsker det. Endelig dato er ikke satt, men vi håper det vil være på plass i løpet av året. Da vil du kunne lese alle årganger fra 1981 og fram til i dag, og det blir slutt på å ta vare på nummeret med maskinleieprislista for du vil alltid ha den tilgjengelig i mobilen.

PS: Vil du sikre at du får digital tilgang til arkivet, maskinleieprislista og siste utgave av bladet når vi åpner for det, gjør du lurt i å registrere e-postadressen din nå. Send navn, abonnentnummer og e-postadresse til abonnement@askmedia.no

Se hva du kan lese om i Bedre Gardsdrift 2/2021

Tidligere lederartikler

• Agroteknikk for liten og Agroteknikk for stor

  LEDER: Agroteknikk er vel verdt et besøk enten du er fem år og liker store maskiner eller du er 55 år og fortsatt liker store maskiner.

• Forsvinner bønder, forsvinner arbeidsplasser

  I de vel ti årene denne redaktøren har jobbet i landbruksmedia har det blitt 7000 færre jordbruksbedrifter. Det er med andre ord ikke små tall vi snakker om.

• Alle vil tjene penger, ingen vil innrømme at de gjør det

  LEDER: Det kan virke som det eneste som er verre enn ikke å tjene penger på landbruket er å faktisk tjene penger fra landbruket.

• Travle tider kan bli travlere - og dyrere

  LEDER: I forslaget om nye gjødselkrav ligger det føringer som vil kunne påvirke både hverdagen og lommeboka til mang en husdyrbonde.

• Gode råd gir betre råd

  I Bedre Gardsdrift nr. 2/2024, og på gardsdrift.no 6. mars, er ein leiarartikkel med klare meiningar og påstandar som må korrigerast.

• Hvor mange skal bonden brødfø?

  LEDER: Og da tenker vi ikke på maten. Men hvor mange skal lønnes ut av bondens lommebok før vi når et metningspunkt?