Forsvinner bønder, forsvinner arbeidsplasser

Gardsdrift skiller seg ut som næring ved at den i svært stor grad består av brukere som jobber alene. Da er det ekstra viktig å ha et samhold i form av andre bønder i nærheten, kollegaer du kan ta en kaffe med, slå av en sosial prat så vel som en faglig diskusjon.

Effektiviserer oss bort fra kollegaer

At hver bonde har blitt mer effektiv takket være den teknologiske utviklingen i landbruket, er positivt når befolkningen øker. Men i et land som Norge, med den krevende geografien vi har, kan vi nesten bli for effektive for vårt eget beste. Når vi drar på gardsreportasjer, er det ikke uvanlig at vi besøker grender der det tidligere var fem bruk og i dag bare er ett. Når nærmeste kollega da kanskje er fem kilometer unna, blir det langt til den praten over kaffekoppen.

Vi vet at kollegaer er viktige, også for bonden. Tidligere undersøkelser har vist at bonden ikke bare stoler mest på andre bønder som kilde til kunnskap, men at avvikling kan være smittsomt. Det å ha andre bønder i nærheten er faktisk viktigere for videre drift enn økonomi alene. Da er det et farevarsel at antall bruk forsvinner i den graden det gjør. Vi risikerer å komme til et punkt hvor folk ikke orker å stå i det alene.

Vi som lever av bonden

Men frafall av bønder er ikke dramatisk bare for andre bønder, men for samfunnet rundt. Bønder er med på å opprettholde arbeidsplasser i bygde-Norge. Vi tenker da ikke bare på bøndenes «egne» organisasjoner og selskaper, som Tine, Nortura, Felleskjøpet, Gartnerhallen etc. Disse alene sysselsetter mange tusen ansatte.

 Men det er også de mange rundt. Regnskapsføreren som holder ordene på tallene for bonden. Rådgiveren i banken. Betongfirmaet som restaurer gjødselkjeller eller legger fundamentet for nytt fjøs. Mekanikeren som holder maskinene i drift. Journalistene i de mange landbruksmediene. Og så videre. Vi er mange som lever av bonden.

Går tilbake til samfunnet

 Ja, landbruket får store overføringer via subsidier hvert år, men det er de færreste bønder som bygger seg opp private formuer av dette. Stort sett går beløpene tilbake til samfunnet i form av kjøp av varer og tjenester, investeringer i videre drift for framtidige generasjoner. Det er penger som smører maskineriet i lokalsamfunnet ute i bygde-Norge.

For å si det med en velkjent emneknagg: #NorgeTrengerBonden

Mørkt i hvert femte våningshus

Hver femte landbrukseiendom med bolighus var uten fast bosetting i 2014.

Kan «traktor-genet» redde landbruket?

De som skal overta norske garder i framtida, må nærmest få traktorgenet inn med morsmjølka.