Mørkt i hvert femte våningshus

I 2014 var det 185 700 landbrukseiendommer i Norge. Av disse hadde 149 700 bolighus. Totalt var det 402 000 personer bosatt på landbrukseiendommene. Det er om lag 6 000 færre enn året før.

Åtte prosent bor på gard

I 2014 var 402 000 personer i Norge registrert som bosatt på en landbrukseiendom. Det er 45 000 færre enn i 2006. Mens nærmere 10 prosent av befolkningen bodde på landbrukseiendommer i 2006, var andelen i 2014 redusert til i underkant av åtte prosent, skriver Statistisk sentralbyrå.

Ubebodde hus = feriebolig

Det er store fylkesvise forskjeller på bosetting på landbrukseiendommer. I Akershus bor under fire prosent av befolkningen på landbrukseiendommer, mens Sogn og Fjordane har mer enn hver femte innbygger bosatt på en landbrukseiendom. 

Stadig mer glissent på gardene

I 2014 var nær 21 prosent av landbrukseiendommene med bolighus uten fast bosetting. Andelen eiendommer uten fast bosetting varierer fra sju prosent i Vestfold til 37 prosent i Nordland. Mange ubebodde eiendommer blir imidlertid brukt som feriebolig.

Størst eiendommer i Finnmark

Arealene på landbrukseiendommene utgjør totalt 248 millioner dekar, med et gjennomsnitt på 1 300 dekar per eiendom. Størrelsen på eiendommene varierer fra 400 dekar i Vestfold til 11 000 dekar i Finnmark. Finnmark har noen store statseiendommer som trekker opp gjennomsnittet.

Hver tredje eiendom mindre enn 100 dekar

Av eiendommenes totale areal utgjør jordbruksarealet fire prosent og produktivt skogareal 28 prosent. I tillegg består landbrukseiendommene av andre typer areal som uproduktiv skog, fjell, myr, vann, åpen fastmark, veier og liknende. Nærmere én av tre eiendommer har mindre enn 100 dekar, mens 771 eiendommer med over 20 000 dekar har et samlet areal på 122,5 millioner dekar.

Én million bygninger, mange fredet

Lenge leve linolje­malinga

Bygninger er viktige i kulturlandskapet, og norske landbrukseiendommer har en omfattende bygningsmasse. I alt er det registrert i underkant av én million bygninger på landbrukseiendommene, det vil si en fjerdedel av alle bygninger i Norge. 

Om lag 216 000 av bygningene inngår i det nasjonale SEFRAK-registeret og er bygd før 1900 eller fredet. Dette tilsvarer omtrent 60 prosent av alle bygningene i dette registeret. Nær halvparten av de 170 000 bebygde landbrukseiendommene har én eller flere SEFRAK-bygninger.

Flest med landbruksutdanning i Østfold og Trøndelag

Av totalt 172 700 landbrukseiendommer med personlig eier, er det 34 400 eiendommer der eier eller ektefelle har landbruksutdanning. Totalt er det 37 900 eiere og ektefeller med landbruksutdanning. I alt 36 100 har jordbruksutdanning og 3 700 har skogbruksutdanning.

Studiesteder med voksenagronom

Andelen av eiendommer der eiere og ektefeller har landbruksutdanning øker med størrelsen på jordbruksarealet og på det produktive skogarealet. På eiendommer med mer enn 300 dekar jordbruksareal har to av tre eiere landbruksutdanning. I fylkene Østfold og Nord-Trøndelag har mer enn 30 prosent av eiendommene eiere med landbruksutdanning, mens tilsvarende tall for Troms og Finnmark er under 10 prosent.

Hver femte landbrukseiendom har mer enn én eier

De fleste landbrukseiendommene har én eier. Av 28 000 eiendommer med to eiere er to av tre eid av ektefeller. 9 000 eiendommer har tre eller flere eiere, med et snitt på 4,7 eiere. Spesielt skogeiendommer uten jordbruksareal og ubebygde eiendommer har mange eiere. Om lag 173 000 eiendommer har personlig eier, mens 13 000 har upersonlig eier.

Gjennomsnittsalderen for personlige eiere i alt er 58 år, med 57 år for menn og 60 år for kvinner.

Landbrukseiendommer¹ 2014AntallProsent av alle eiendommer¹Omfatter eiendommer som har minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal.I alt185 732100Type eiendomEiendom med jordbruksareal164 48489Eiendom med produktivt skogareal132 51071Eiendom med boligbygning149 65481Eiendom med boligbygning uten fast bosetting31 10317Type eierMann125 54868Kvinne47 12525Dødsbo/upersonlig/uoppgitt13 0597

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Hvor mye skal garden koste?

Tidligere var det vanlig at eiendommen ble overdratt i forbindelse med nyttår. Dette er blitt mindre viktig. Riktig taksering er derimot fortsatt viktig.

Avvikling kan være smittsomt

Kan avvikling av nabogarden starte en snøballeffekt lokalt som drar med seg andre bønder? Det kan synes å være tilfelle, skal vi tro forsker Oddveig Storstad.