Stadig mer glissent på gardene

Til sammenlikning var det nesten ti prosent (9,6) som hadde bosted på en landbrukseiendom i 2006. Etter det har prosentandelen minka hvert år, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB).

Flest i Innlandet

Innlandet er det fylket med høyest bosetting. Her bodde 61 700 personer på en landbrukseiendom i 2020, noe som tilsvarer 17 prosent av befolkninga i fylket.

Deretter fulgte Trøndelag og Møre og Romsdal med 10 prosent hver. Viken, med unntak av Oslo, hadde en laveste andelen med knappe fem prosent.

Størst nedgang i nord

Den nye fylkesinndelinga lagde krøll i regnskapet for Statistisk sentralbyrå. Derfor har de valgt å sammenlikne perioden 2006-2019 når det gjelder nedgang i bosettinga.

Størst nedgang opplevde Nord-Norge med 31 prosent i Finnmark, 27 prosent i Nordland og 24 prosent i Troms.

Akershus holder skansen - nesten

En av tre sluttet med sau

Vestlandsfylkene med unntak av Rogaland, hadde en nedgang på 23-25 prosent. I Agder-fylkene, samt Hedmark og Oppland var nedgangen på 20-21 prosent. De resterende fylkene lå under 20 prosent i nedgang i bosetting på landbrukseiendom.

Akershus hadde minst nedgang med 8,6 prosent og var eneste område som kunne skilte med en nedgang på under 10 prosent.

I underkant av en million bygninger

Det mangler ikke bygninger på landbrukseiendommene. På hele 91 prosent av dem sto det en eller flere bygninger i 2020. Det var våningshus på 80 prosent av eiendommene. Knappe 12 prosent hadde bare andre bygninger enn våningshus. I 2007 var tilvarende tall 93, 84 og 9 prosent.

Av de totalt 930 700 bygningene som var på landbrukseiendommene i 2020, var 22 prosent våningshus, 47 prosent driftsbygninger og 31 prosent andre bygninger.

22 prosent av bygningene var registrert i SEKRAK-arkivet hos Riksantikvaren. Dette er et landsdekkende arkiv over eldre bygninger og andre kulturminner.

Brukt som fritidsbolig

Av de 143 300 landbrukseiendommene som hadde våningshus i 2020, var 21 prosent fraflytta eller brukt som feriested. Eiendommer med våningshus uten bosetting varierte fra 11 prosent i Viken til 40 prosent i Nordland.

Leiekjørerne forsvinner

Mer enn 4000 bønder har sluttet med leiekjøring de siste tjue årene. Det utgjør rundt en tredjedel av alle som hadde leiekjøring som tilleggsnæring ved tusenårsskiftet.

Matprisene øker, men bonden får mindre – nå vil ikke Roy mer

Roy Teigberget gir opp bondelivet og bytter bransje. Nå skal besetningen senkes betraktelig og bare drives som hobby.