Det koster å være kar
LEDER: Traktor er dyrt. Og det har blitt dyrere.
I denne utgaven presenterer vi som vanlig årets traktoroversikt, og sammenligner vi årets med fjorårets liste, ser vi fort at prisene følger resten av prisstigningen i samfunnet og vel så det. Ser vi på prisene fem år tilbake, har listeprisen for enkelte modeller økt med 50 prosent.
Nå er riktignok traktorpriser et kapittel for seg selv. Vi har listepris, rettledende pris, kampanjepris og kundepris. Men selv om vi tar utgangspunkt i prisen du faktisk betaler, er det ikke til å komme unna at prisene har steget, og til dels kraftig. Hvorfor er det slik?
Svaret har mange fasetter. I år har selvsagt koronakrisen spilt inn. Svak krone og sterk euro har gjort sitt. Bransjen holdt lenge igjen og solgte av lageret, men før eller siden må jo nye traktorer bestilles inn. Da koster det om valutaen ikke er i vår favør.
Dagens traktorer har fått redusert utslippet av NOx og partikler med over 95 prosent. Da er det kanskje ikke videre reduksjon vi bør etterstrebe nå, men det betyr neppe at det blir mindre penger brukt på utvikling, bare at de flyttes til andre felt
Et annet kostnadsdrivende aspekt er utviklingskostnadene, både for å være først ute med banebrytende teknologi og for å kunne møte strengere utslippskrav. Traktorer får stadig mer avanserte komponenter, som koster penger både å utvikle og å montere. Og motoren har gått veien fra steg I til steg V, ikke uten betydelige kostnader det heller. Men gevinsten har også vært stor. Dagens traktorer har fått redusert utslippet av NOx og partikler med over 95 prosent. Da er det kanskje ikke videre reduksjon vi bør etterstrebe nå, men det betyr neppe at det blir mindre penger brukt på utvikling, bare at de flyttes til andre felt.
Men at traktorer i Norge koster flesk, handler ikke bare om korona, kronekurs og utviklingskostnader. Det varierer hvor mye utstyr du finner i en standard traktor, men de fleste har ei omfattende tilleggsliste som vi i Norge er flinke til å krysse av det meste på. Det kan fort fordyre traktoren med flere hundre tusen kroner.
Klart det er fint og gjevt, men hvis du faktisk ikke utnytter mulighetene som ligger i teknologien, kunne du like gjerne pløyd ned pengene.
Det er ikke til å stikke under stol at det finnes de som har mer utstyr enn de vet å benytte seg av. Klart det er fint og gjevt, men hvis du faktisk ikke utnytter mulighetene som ligger i teknologien, kunne du like gjerne pløyd ned pengene. Det betyr ikke at vi mener slikt utstyr er bortkastet. Tvert imot er vi av den oppfatning at det har potensial til både å gjøre hverdagen enklere og drifta mer effektiv, men det forutsetter at du setter deg inn i innstillinger og bruker tid på å lære deg systemene.
Og hvis du ikke har bruk for dem, hvis du kjører en traktor der du vet at det meste av finessene ligger ubrukt, så velg annerledes neste gang. Invester heller penger i noe som bringer drifta framover enn i å utstyre traktoren til ære for naboen.
Så ja, traktor er dyrt, men akkurat hvor dyrt, det avgjør du til en viss grad selv.
Tidligere lederartikler
-
Annerledesåret
LEDER: «Vi kan ikke annet enn å håpe at ting blir bedre. Vi må ha blikket på framtida.»
-
Fiber til folket
LEDER: «Det meste av Norge har i dag internett, men det er stor forskjell på tilbudet.»
-
For en neve jord
LEDER: «Hvis kommunen har bestemt seg for å anlegge en gang- og sykkelveg over jordet ditt, vil du få høyere erstatning om du dyrker grønnsaker der enn om du dyrker gras.»
-
Et forhatt påbud
LEDER: «Påbudet er ikke til for Arbeidstilsynets skyld. Det er for at du som kjører traktor også skal kunne gjøre det i morgen.»
-
Lite skilt, stor forvirring
LEDER: Å være lovlydig er ikke enkelt når regelverket er så innviklet at ikke engang etatene klarer å bli enige om hva som er rett og hva som er galt.
-
Færre branner, dyrere forsikring
LEDER: Antallet husdyrbranner har falt med ufattelige 90 prosent i løpet av de fem siste åra. Dessverre hører vi om bønder som har fått «belønning» i form av betydelig dyrere forsikring.
