Derfor setter vi stopp for jordleieprisene

Årsaken er at vi etter en god stunds betenkning finner at vi ikke lenger har tillitt til tallene.

For Bedre Gardsdrift er det ekstra uheldig. Vi har opparbeidet oss et solid omdømme ved å levere den grundigste maskinleieprislista i bransjen. Vi legger ned store ressurser på å hente inn og kvalitetssjekke leiekjøringsprisene.

Slik er det ikke med jordleieprisene. De er det Landbruksdirektoratet som samler inn fra landets kommuner. Til tross for at vi oppgir Landbruksdirektoratet som kilde i både tabell og tekst i jordleieprisene, er det en del lesere sitter med inntrykket av at det er Bedre Gardsdrift som har hentet inn prisene.

Faller virkelig prisen på potet- og grønnsaksjord?

2021: Jordleie­prisene faller

Landbruksdirektoratet kan i år fortelle at det har vært en markant nedgang i prisen på leie av grønnsaksjord. Dette er en virkelighet vi tror mange grønnsaksbønder har vanskelig for å kjenne seg igjen i.

I fjor var det leieprisen på potetjord som gikk ned. Det sammenfalt med at landets største potetkommune, Grue, ikke meldte inn priser. At prisen på leiejord tilsynelatende synker fordi enkelte kommuner ikke deltar et år henger ikke på greip.

Usikkert tallgrunnlag

Landbruksdirektoratet skriver selv at tallgrunnlaget er usikkert fordi flere jordbrukskommuner ikke har svart. «Svarprosenten er om lag den samme som i 2021, men det er forskjellige kommuner som svarer fra år til år i denne undersøkelsen. Når kommuner med mye areal kommer til eller faller fra i jordleieundersøkelsen, påvirkes prisgrunnlaget og endringene.»

Svarprosenten fra kommunene er dessuten lav. Det virker som om landbrukskontorene tar innrapportering av tall like seriøst som bøndene tar innrapportering av forpaktningskontrakter. I 2020 var svarprosenten 47, i 2021 var den på 66.

Elleve små med laster på

Når bøndene unnlater å melde inn leiekontrakter til kommunen, og kommunene unnlater å melde inn priser til Landbruksdirektoratet, må vi kunne spørre hvor nyttig disse tallene er for bonden? Og kan de gjøre mer skade enn nytte?

Tallene er fortsatt tilgjengelig

Hvis det framstår som at jordleietall presentert i Bedre Gardsdrift er en standard på linje med maskinleieprislista, vil det kunne føre til at bønder går inn i forhandlinger om jordleie på helt feil grunnlag.

Og når grossister og mottak bruker tallene når de forhandler pris før vekstsesongen, kan det bære galt av sted. Dette vet vi at skjedde i fjor da potetjordprisen "falt".

Vi velger derfor å sette strek for publisering av jordleiepriser i Bedre Gardsdrift for nå. Ønsker du likevel å se årets priser, finner du hele oversikten hos Landbruksdirektoratet.

TILSVAR:

- Jordleiepriser har verdi tross noe usikkerhet

TILSVAR: I sin leder 27. juni skriver redaktør Sesselja Bigseth at Bedre Gardsdrift ikke lenger har tillit til jordleieprisene som Landbruksdirektoratet publiserer i den årlige jordleieundersøkelsen. Har virkelig prisen på leiejord for grønnsaksbønder falt, spør de.

Halve bruket er leiejord

En norsk gjennomsnittsgard har et areal på 252 dekar. Av dette er 46 prosent leiejord.

Jordleieavtaler til retten

BONDEJUSS: Flere leietakere har tatt leieavtalen til retten for å få leie jorda i minst 10 år. Dommene har spriket, men det synes som at de som leier jorda, vinner fram.