- Jordleiepriser har verdi til tross for noe usikkerhet
TILSVAR: I sin leder 27. juni skriver redaktør Sesselja Bigseth at Bedre Gardsdrift ikke lenger har tillit til jordleieprisene som Landbruksdirektoratet publiserer i den årlige jordleieundersøkelsen. Har virkelig prisen på leiejord for grønnsaksbønder falt, spør de.
Dette er et tilsvar til lederen i Bedre Gardsdrift nr. 5/2022. Teksten gir uttrykk for skribentens holdning.
Jordleieprisene Landbruksdirektoratet presenterer er ikke eksakte priser, men skal gi et oversiktsbilde av utviklingen i leiepriser for ulike produksjoner og regioner. Vi mener at jordleieprisene har en verdi til tross for usikkerheten som er heftet ved dem.
Vi publiserer både laveste og høyeste innrapporterte pris i tillegg til vektede middelpriser per region, som kan sammenlignes med tilsvarende tall tidligere år. Generelt er verdien av å se på prisene større i et langt enn i et kort perspektiv. Resultatene for gras- og kornjord er også sikrere enn resultatene for grønnsaks- og potetjord fordi datagrunnlaget er bedre.
Hva forteller dataene om markedet for grønnsaksjord
Jordleieprisene er basert på gjennomsnittspriser fra kommunene. Vi bruker disse til å beregne snittpriser på lands- og regionnivå, og resultatet fra årets undersøkelse er at prisen på leie av grønnsaksjord har gått markant ned fra 2021.
Gjennomsnitt er ofte ikke beskrivende for virkeligheten til enkeltaktører, men tallene fra kommunene gir oss grunn til å tro at grønnsaksbønder i flere kommuner og regioner kjenner seg igjen i at prisen har falt.
Prisen for å leie jord til grønnsaksproduksjon synker i like mange kommuner som den øker. Gjennomsnittsprisen har falt i fire av seks regioner. Det er altså ikke en enkelt kommune eller region som forstyrrer resultatet på landsbasis.
I vår analyse forsøker vi å være så transparente som mulig om hvilke usikkerhetskilder som finnes og hvordan de påvirker resultatene. Usikkerheten ved priser for grønnsaksjord er større enn for andre utleieformål fordi det er et begrenset antall kommuner med stort omfang av grønnsaksproduksjon. Det vil si at datamengden blir relativt liten, og da påvirkes disse resultatene mer av at enkeltkommuner går inn og ut av datamaterialet fra år til år.
Vi etterstreber pålitelige resultater
Landbruksdirektoratet jobber for å få tallene så pålitelige som mulig. Alle kommuner mottar forespørsel om å sende inn jordleiepriser, som vi deretter kvalitetssikrer. Vi ringer til store landbrukskommuner vi mangler svar fra, både for å øke svarprosenten og for at de viktigste kommunene innen hvert utleieformål skal inngå i datagrunnlaget. I tillegg bruker vi tid på skjønnsmessige vurderinger av de innkomne svarene, nettopp for å unngå at enkelte svar skal få ufortjent mye eller lite vekt i beregningene våre.
Likevel er Landbruksdirektoratet prisgitt både at kommunene sender oss priser og at disse er representative. Dette avhenger igjen av at bøndene melder inn forpaktningskontrakter til kommunen. Som lederen påpeker er ikke dette alltid tilfellet, og kommunenes oversikt over jordleiemarkedet varierer. Flere av landbrukskontorene vi snakker med, opplyser at de har vanskeligheter med å få tak i kontraktspriser i det hele tatt.
Ønsker å bli bedre - avhengig av tillit
Vi ønsker å gjøre det vi kan for å øke tilliten til tallene vi presenterer. Til jordleieundersøkelsen 2023 skal vi derfor evaluere metoden vi bruker for å beregne gjennomsnittspriser på lands- og regionnivå, samt ytterligere heve innsatsen for å sikre en så høy svarprosent som mulig.
Målet er at jordleieundersøkelsen i 2023 skal presentere mer presise gjennomsnittspriser og at vi får inn tall fra de samme kommunene hvert år framover. Dersom vi lykkes med dette, håper vi at Bedre Gardsdrift finner igjen tilliten til undersøkelsen.
Inntil det skjer anbefaler vi at man følger utviklingen i jordleiepriser, og vår analyse av utviklingen, på Landbruksdirektoratets nettsider.
