Aksgroing utfordrer forskerne

Motstandsdyktigheten mot aksgroing har vært god i norske vårhvetesorter så lenge det var kjølig om høsten. Men med klimaforandringene har vi fått mer «lumre» innhøstingsforhold, noe som stimulerer aksgroing.

Bare egnet til dyrefôr

Når hvete spirer i akset før høsting, brytes stivelsen ned. Dette gjør hveten uegnet til brødbaking. Med skadd stivelse får mjølet et lavt falltall og klassifiseres som fôrhvete. Resultatet blir lavere pris for dyrkeren.

Bare forbedret resistens kan gjøre norsk hvete mer klimatilpasset.

Fireårig prosjekt

Svaret er kanskje prosjektet SproutResist, ledet av Graminor. Målet er å avdekke de genetiske mekanismene som påvirker aksgroing og finne fram til teknologiske verktøy som kan brukes for å utvikle nye hvetesorter med stabil resitens mot aksgroing.

Det er et fire-årig samarbeidsprosjekt mellom NMBU, Nofima, UiO, Graminor og Strand Unikorn. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri og industribedriftene.

Tvangsmodning er fy-fy

Mye etterrenning gjør dunken med glyfosat ekstra fristende i år. Mattilsynet har vært på tilsyn.

Rust i alle farger

Sjøl om gulrust får størst oppmerksomhet i prosjektet «Bærekraftige tiltak mot rustsjukdommer i hvete», blir det også holdt et våkent øye med både brunrust og svartrust.