Vil løfte jordskokken fram fra glemselen
Det er på tide å blåse liv i den gamle kulturplanta, mener Randi Seljåsen, forsker ved Bioforsk.
Jordskokken kom til Norge første gang i 1639. Den ble senere utkonkurrert av poteten, som både ga større avlinger og var lettere å høste, skrelle og lagre.
– Det bør ligge til rette for en økt norsk produksjon og leveranse av frisk, nyhøstet jordskokk gjennom hele vinterhalvåret. I tillegg bør det være rom for økt dyrking i småhager, mener Randi Seljåsen.
Hun er forsker ved Bioforsk Øst Landvik i Grimstad og en forkjemper for den gamle kulturplanten.
Kort holdbarhet
Omsetninga av jordskokk var på drøyt 40 tonn i 2010. Av dette var snaut 20 prosent norskprodusert vare. Det meste av jordskokken gikk til restaurantbransjen og noe til supermarkeder med stort vareutvalg.
Grunnen til at omsetninga av jordskokk fortsatt er så beskjeden, kan være at grønnsaken er lite kjent og at den har kort holdbarhet etter høsting.
Kan måle krefter med potet
Nyere undersøkelser viser imidlertid at jordskokk kan gi minst like store avlinger som potet. Varierende med sort og dyrkningsforhold oppnår du vanligvis avlinger på 2-5 tonn/daa.
Produksjonskostnadene er en del høyere enn for potet på grunn av ujevn form. Det medfører sorteringsarbeid og større andel frasorterte knoller, samt utfordringer med sanering av jordskokk i etterfølgende kultur. De skriver Seljåsen på hjemmesida til Bioforsk.
På jakt etter riktige klimasorter
I 2004 ble det startet opp en enkel prøveproduksjon av jordskokk hos en del dyrkere. 20 dyrkere tok fatt i 2006, og med midler fra Statens Landbruksforvaltning til økologisk jordskokkdyrking ble det etablert et nettverk for dyrkere.
Bioforsk Øst Landvik startet utprøving av et innsamlet materiale med 40 genetiske varianter av jordskokk samlet inn fra hele landet i regi av Nordisk Genbank. Det er nå startet opp et arbeid innenfor utvikling av økologisk jordskokkproduksjon og utprøving sorter i tre ulike klimaområder med midler fra Norges forskningsråd.
Forskning raskt ut til folket
– De norske innsamlede variantene av jordskokk skal prøves ut sammen med utenlandske sorter for å komme frem til egnede varianter for det store mangfold av klima og daglengder vi har her til lands. De ulike forskningsprosjektene vil gi kunnskaper som raskt bør bringes ut til dyrkere, veiledere og foredlere som arbeider med jordskokk. I denne sammenheng vil et slik nettverk være av stor betydning, sier Seljåsen.
