Bolinder Munktell BM 35

Da den kom, var den nærmest å betegne som en revolusjon.

Traktoren bygger på en Bolinder-Munktell 35. En traktor som ble produsert i drøyt 4200 eksemplarer, og som sammen med den nærmest identiske BM 36 (6000 eks.) ble en av selskapets store suksesser. De to modellene var i produksjon fra 1953 til 1959. Traktoren på bildet tilhører Bjarne Vestmo i Stjørdal. Han arvet den fra sin far Birger, som kjøpte traktoren i 1954.

Ut over 50-tallet utviklet en rekke svenske firmaer redskaper til Volvos traktorer. Også diverse front- og baklastere ble laget med større eller mindre suksess. Den mest vellykkede baklasteren ble levert av Bröderna Lundberg i Skellefteå. Produksjonen av disse lasterne startet i 1954, og de ble så suksessrike at de kom inn som en standard-løsning. Følgelig reknes 1954 som fødselsåret for BMs og seinere Volvos laste- og entreprenørmaskiner. Altså er traktoren på bildet stamfaren til dagens Volvo hjullastere, og den startet Volvos satsing på anleggsmarkedet. Har du en viss interesse i gule maskiner, har du nok også merket deg navnet på lasterprodusenten, Lundberg. Jo da, ombyggen fra traktor til lastere ble gjort av samme firma som dagens redskapsbærere av merket Lundberg.

Ombyggingen til lastemaskin er en temmelig omfattende sak. En ting er at hele førerplassen snus om, noe som også betyr ombygging av styringa og øvrig betjening. En annen ting er at man naturlig nok ønsket flere gir framover enn bakover. Det ble løst ved å ta ut differensialen, og montere den inn igjen med kronhjulet på motsatt side av pinjongen. Etter hvert ble dette gjort på Volvo-fabrikken. De tilpasset også traktoren ved å bruke tykkere støypegods i bakstussen, kraftigere dekk, samt at traktorene til ombygging ble levert uten skjermer og sete. Etter hvert kom også en vendegirkasse med fem gir i hver retning.

Førermiljøet er ikke helt etter dagens standard, men var meget langt framme da traktoren ble lansert. Sikten er noe begrenset, bortsett fra framover. Instrumentene befinner seg bak føreren, og alt betjenes naturlig nok mekanisk. Girspaken er sidemontert på høyre side, mens de to lange hydraulikkspakene står oppå golvet på venstre side. Styringa er 100 prosent mekanisk, men utvekslinga er god. Med lass i skuffa er dessuten styringa passe lett.

– Vi strevde litt med lastinga i starten, for etter hvert som skuffa fyltes, løfta drivhjula seg. En ekspert fra Oslo kom for å lære oss å laste, og kjørte inn i grushaugen for full maskin. Riktig nok ble skuffa full, men far gremtes over den hardhendte behandlinga. Derfor prøvde vi oss heller fram til en egen teknikk der vi kjørte sakte inn i grushaugen, og heva skuffa på veg innover. Den ble like full, og belastningen ble mye mindre, forteller Bjarne.

Det som i dag heter E14, mellomriksvegen fra Stjørdal til Sverige, ble bygget på denne tida, og traktoren gikk i fast arbeid her. – Det var mellomriksvegen som betalte maskina, sier Bjarne. Uten timeteller er det umulig å si hvor mange timer den er brukt, men dette tallet er meget høyt. Døra ble imidlertid tatt av hver sommer. En sommer etter at lasteren gikk ut av aktiv tjeneste brant huset der døra sto lagret, så den er borte. Ellers er lastemaskina komplett.

For noen år siden skrev Bjarne Vestmo ei bok om oppvekståra sine. Boka er aldri blitt trykt, men Bedre Gardsdrift har fått tillatelse til å publisere kapittelet som heter Verdens beste maskin. Du finner det her.

Flere bilder av traktoren ligger i dette galleriet.