Landbruket krever inntektsvekst på 125 300 kr

– Vi går inn i forhandlingene med et bakteppe få kunne forestille seg for ett år siden. Den økonomiske situasjonen i landbruket er svært alvorlig, sier Bjørn Gimming, leder i Norges bondelag og forhandlingsleder.

Krever totalt 11,5 milliarder

Bondelaget og Småbrukarlaget krever nå en inntektsvekst på 125 300 kr per årsverk i 2023. Av dette går 100.000 kr til å tette gapet mellom bondens inntekt og andre grupper.

I tillegg krever de utbetaling av full kostnadskompensasjon i 2022 som inkluderer kompensasjon av økte gjødselkostnader og full kostnadsdekning i 2023. Samlet krav for 2022 og 2023 er på 11,5 mrd.kr.

Dette er hovedgrepene i jordbrukets krav

• Et kraftig inntektsløft som betydelig reduserer gapet mellom bonden og andre grupper i samfunnet.
• Utbetaling av full kostnadskompensasjon i 2022 som inkluderer en målrettet ordning for kompensasjon av økte gjødselkostnader.
• Full kostnadsdekning i 2023.
• Styrker kornproduksjonen gjennom kraftig økning av målprisen for korn. Det vil redusere importavhengigheten.
• Prioriterer sau og ammeku særskilt, blant annet gjennom nytt driftstilskudd for sau, nytt tilskudd til ku med kalv på beite og økte tilskudd til drift, areal, husdyr og beite.
• Styrker tilskudd til alle produksjoner.
• Bedrer velferdsordningene ved å øke tilskuddene til avløsning ved sykdom, ferie og fritid og utvide avløserordningen ved sykt barn.
• Styrker klimaarbeidet gjennom satsing på blant annet fornybar energi, gratis klimarådgivning til alle bønder, og utvikling av Landbrukets klimakalkulator
• Etablerer nytt dyrevelferdstilskudd for de som er med i Dyrevelferdsprogram.

Målpriser korn

En av hovedsatsingsområdene er altså korn. I kravet fra landbruksorganisasjonene opereres det med følgende økning i målprisene:

• Hvete, matkorn: Opp 1,2 kroner til ny målpris på 5 kroner.
• Rug, matkorn: Opp 1,2 kroner til ny målpris på 5 kroner.
• Bygg, fôrkorn: Opp 1,1 kroner til ny målpris på 4,16 kroner.
• Havre, fôrkorn: Opp 1,2 kroner til ny målpris på 4,13 kroner.

Forventningene har vært store

Gimming sier at resultatet og signalene fra årets oppgjør blir viktige for næringa.

– Det handler om både tydelig inntektsløft og kompensasjon av ekstraordinære kostnader, sier Gimming.

Men årets krav kan bli viktig også for Bondelaget. Misnøyen har vært stor på sosiale medier, ikke bare med politikere, men også med faglagene, og Bondelaget spesielt.

Staten svar førstkommende onsdag

Nå gjenstår det å se om næringene er fornøyd med kravet som er lagt fram og signalene det sender, og ikke minst hvordan politikerne vil innfri det framlagte kravet.

Det er ventet at staten kommer med sitt tilbud til landbruket 4. mai og forhandlingene mellom partene skal være avsluttet senest onsdag 16. mai.

Hvem skal dyrke maten neste år?

LEDER: Det går ikke an å betale regninger og avdrag med lovord fra politikere. Klingende mynt på bordet er det som må til.