Traktoren er ikke et statussymbol
LEDER: Ingen protesterer når anleggsentreprenøren skifter ut traktorparken hvert tredje år, men alle vil mene noe om hva bonden gjør.
I nyeste utgave av Bedre Gardsdrift kan du lese om Roy Teigberget som gir seg etter flere år som storfebonde. Det er en skjebne han deler med flere ammekuprodusenter. For noen har det føltes som en varslet avgang. Som en bonde uttrykte det da vi delte saken på sosiale medier:
– Jeg har vært ammekubonde siden 1996, og i alle år har vi fått høre at om bare vi holder ut noen år til, så blir alt bedre. En ting har jeg lært, det bli aldri bedre.
Akkurat denne bonden velger å bite tennene sammen og fortsette. Andre gjør som Roy. Eller de uttrykker støtte for avgjørelsen. Men slett ikke alle er like støttende.
Motsetter seg at bønder investerer
Noen ser traktorene til Roy og mener økonomien i drifta kunne vært bedre om han ikke hadde så mange traktorer. Disse kommentarene dukker opp så fort gardbrukere våger å klage over lønnsomheten i matproduksjonen for primærnæringen. Vi ser samme tendens når vi skriver om bønder som bygger nye fjøs til noen millioner kroner. Plutselig dukker forståsegpåere opp som vil mene noe om bønders pengebruk.
Pussig nok hører vi aldri noen som klager og bærer seg når kjøpmannen, som tjener penger på bondens arbeid, bygger ny butikk. Ingen protesterer på alle de nye, fine maskinene som bygger nye veier eller når anleggsentreprenøren skifter ut traktorparken hvert tredje år. Men alle vil mene noe om hva bonden gjør.
Større bruk krever større maskinpark
En mente at bonden burde klare seg med én traktor, for det gjorde de da han var ung for 50 år siden. Og det kan nok stemme, men mange har ikke fått med seg at dagens gardsbruk ikke er en Freia-reklame med to kyr i enga.
I 1973 ble over halvparten av jorda dyrket på bruk under 100 dekar. I dag står bruk over 500 dekar for rundt halvparten av landbruksjorda. Hverken traktor, tresker, såmaskin eller åkersprøyte kan holde samme størrelse om bonden skal rekke over alt. Av en eller annen grunn er det noe med denne ideen om den sindige bonden som gjør at folk går i fistel når gardbrukeren investerer i nødvendig utstyr eller bygger fjøs for bedre dyrevelferd og bedre arbeidsplass for røkteren.
Myten om de mange traktorkjøpene
Og er det egentlig sant at bonden kjøper så mange traktorer? Tallene forteller en annen historie. Det er rundt 37 500 bønder i Norge i dag, og det selges om lag 2800 nye traktorer i året. Det vil si at det vil ta over 13 år før alle bønder i Norge har kjøpt seg ny traktor. Da har vi ikke en gang regnet med at en stor andel av traktorsalget, kanskje så mye som halvparten, også omfatter traktorer som både går til park og kommuner og til transport og anlegg.
Traktoren er ikke et statussymbol, den er uten tvil bondens viktigste verktøy. Selvsagt skal gardbrukerne investere i de maskiner og redskaper som drifta krever, akkurat som enhver annen næringsdrivende. Og de burde kunne gjøre det uten at alle og enhver skal kritisere dem fra sidelinja.
