Et ettertraktet fagbrev
Et fagbrev som landbruksmaskinmekaniker er noe av det mest universale papiret du kan ha. Det mener i alle fall lærlingen Stig Enlid Løvø.
Publisert
Mekaniker skulle han bli, men valget av bransje var litt tilfeldig. Stig er ikke oppvokst på gard, og han kunne like gjerne ha blitt mekaniker på tungbil. Faren jobber som mekaniker på verkstedet hos en velkjent lastebilforhandler, og Stig var utplassert der i perioden han gikk TIF (Teknologi- og industrifag) førsteåret. Dette syntes han ble for ensformig. Nå er han i stedet lærling hos CF Maskin på Melhus. Med hyppige besøk hos onkelen som har en gard i Budal var det en interesse for landbruket der fra før.
– Fra jeg var hos CF Maskin første gangen og skrudde på plenklippere, har jeg vært her siden. Først utplassering, så en ferie, deretter sommerjobb, og nå står jeg her i dag med egen servicebil og en del ansvar. Jeg har gått rangstigen, men litt tilfeldigheter har gjort til at jeg har klatret fort, sier Stig.
Landbruksmekanikeren lærer mer enn bare å skru
Stig liker ikke ensformighet, og han føler at han har truffet blink med yrkesvalget. Selv om han tar fagbrev i bare ett fag, tilegner han seg samtidig kunnskap innen både elektro, hydraulikk, automasjon og mekanikk, for å nevne det mest vesentlige.
– Det er jo fordi at dette er et veldig variert yrke. Det er mange bransjer som sier at hver dag ikke er likens, men her får du virkelig oppleve variasjon til det fulle. Det er ikke en eneste dag jeg har gjort det samme her i høst, det er alltid noe forskjellig, forteller han.
Travel tid i treskesesongen
Som landbruksmaskinmekaniker skrur Stig og kollegaene på traktorer, skurtreskere og redskaper som brukes i landbruk og til vintervedlikehold. I området rundt Trondheim er det en overvekt av treskere fra Claas, og dermed jobber Stig mye på skurtreskere. Når høsten melder sin ankomst og kornet skal i hus, liker Stig seg best.
– Da får jeg testet meg skikkelig. Jeg jobber under strengt tidspress, og ting skal som regel ha vært ferdig i går. Av og til må jeg kanskje komme på noe selv hvis det ikke finnes deler på lager. Da får jeg vært litt oppfinnsom og kreativ, og finne på løsninger som ikke står i boka. Jeg må tenke meg fram til mye selv, forteller han.
Mer enn bare en mekaniker
Stig forteller at han også blir en samtalepartner til en del av kundene. Det kan være at han er den eneste de har hatt en samtale med lange stunder. Han legger til at det er en stor fordel om du som mekaniker har litt grunnleggende mellommenneskelige ferdigheter, og at du bør være glad i å omgås folk. Ofte kan kunden ringe direkte til teknikeren, og da bør du ha hodet og snakketøyet i orden.
Mange trenger hjelp, og Stig synes det morsomste er å hjelpe kundene i distriktet. Stig forteller om mestringsfølelsen han får når en kunde har fått maskinen i stand igjen i krevende perioder, og han kanskje til og med får litt skryt.
Anbefaler yrket til andre
Stig er fornøyd med yrkesvalget, men ser ikke bort fra at han kommer til å ta mer skolegang etter hvert. Han tror likevel at han vil være landbruksmaskinmekaniker i flere år framover.
– Jeg kan anbefale å bli landbruksmaskinmekanikere, men det er viktig å ha en interesse for mekanikk. Ting begynner å bli så avansert med sensorsystem og elektronikk. Er du totalt uinteressert, blir du fort udugelig. Du må ville bli flink for å kunne bli flink. Så enkelt er det bare, sier Stig.
I november skal han konkurrere på Agroteknikk med fem andre om å bli Årets lærling for hele landet.
