Kvinner i bransjen
I anledning kvinnedagen løfter vi fram fire kvinner fra landbruksbransjen.
Landbruket og maskinbransjen er fremdeles mannsdominert, men de kvinnene som er i bransjen, står ikke tilbake for noen. De er ledere i maskinbransjen, de produserer arbeidstøy og starter bedrifter, og de driver melkebruk og bygger fjøs. Her er fire av dem.
Birgitte Hegna, eier og adm.dir for Sisu produkter
Kvinner må gi beskjed
Birgitte Hegna er daglig leder i Sisu produkter. Selv om hun snart overlater snart styringen av Sisu produkter til to menn, Kenneth Rønnestad og Jørgen Thingelstad, ser Hegna ingen grunn til at ikke flere kvinner skal kunne jobbe og være ledere i maskinbransjen.
– Det er et negativt trekk ved denne bransjen at den ikke reflekterer samfunnet. Den er kjønnsmessig homogen. Arbeidslivet må speile samfunnet på kjønn og etnisitet. Det er bransjens store utfordring, sier hun.
Slipp kvinnene fram
Skal bransjen reflektere samfunnet i større grad enn i dag, må flere begynne å rekruttere kvinner med teknisk bakgrunn fra høyskoler som Blæstad og fra Ås, og man må våge å slippe kvinnene opp og fram.
– Samtidig må kvinner være tydelige på at de ønsker seg større utfordringer. Ikke sitt og vent på å bli oppdaget. Flinke jenter blir ikke alltid sett. Si ifra at du ønsker deg større oppgaver, oppfordrer hun.
Avsnittet er hentet fra et større intervju med Hegna i BG04/16
Anita Sollie, daglig leder og styreleder i CF Maskin AS
Vil lære, ikke belære
Sollie kom ikke fra bransjen, men det hun manglet i spesifikk bransjekunnskap da hun startet, har hun veid opp for med en vilje til å lære.
– Jeg har ikke lagt skjule på at jeg ber om hjelp på de områdene der jeg er blank. Sier du til en mann at ‘dette kan jeg ikke’ og at du trenger hjelp, så får du jo det. Mannfolk er reale sånn, sier Sollie.
Hun legger likevel ikke skjul på at veien til lederrollen for en kvinne i denne bransjen ikke har vært av de letteste.
– I begynnelsen møtte jeg den holdningen om at det skal ikke komme noen dame her og fortelle oss hvordan ting skal gjøres, men det ga seg fort. Jeg er ikke den type sjef, jeg har heller latt andre hjelpe meg, sier Sollie.
Deler lederansvaret
Hun innrømmer samtidig at hun ikke er tilhenger av den ultimate likestilling, men har tro på at det ligger en styrke i at menn og kvinner bringer ulike kvaliteter til arbeidet.
– Jeg tror det er lettere for en mann å komme til meg og si at ‘i dag har jeg det litt tungt’ enn det er for ham å si det samme til en mann. Og jeg tror det er en styrke at ledelsen består av både en mann og en kvinne, slik vi gjør det i CF maskin der jeg og Karling deler lederansvaret.
Avsnittet er hentet fra et større intervju med Sollie i BG01/16.
Marthe Bogstad, melkeprodusent med nybygd fjøs på Kløfta
Ikke redd for å være feminin
Bogstad har valgt å sette sitt særpreg på fjøset. Innvendig har flere av veggene fått en overraskende lillafarge, mens de sprossedekkede vinduene minner mer om vinduer i gamle kårboliger enn om noe som hører moderne fjøs til.
– Folka i Gråkjær lo fælt da jeg ville snu vinduene fra liggende til stående og ha sprosser på alle vindusrutene. «Jentefjøs» kalte de det, og synes nok jeg var litt jålete.
Fordeler med å være kvinne
Men Bogstad er ikke redd for å skille seg ut, og ser det som en fordel å være kvinne og bonde.
– I motsetning til mange menn higer jeg ikke etter det største og nyeste utstyret. Jeg er mer opptatt av jordstruktur og produksjon, sier hun.
Avsnittet er hentet fra et større intervju med Bogstad i BG03/16.
Thrine Bye Heggum, Traktorpikene
Kvinner trenger også arbeidsklær
Thrine og søstra Ine Bye Rossetnes startet Traktorpikene i januar 2014.
– Etter å ha bodd og jobbet på gård store deler av livet vårt, hadde vi gått omkring i stygge unisex arbeidsklær mange år av livet v1årt. Men egentlig liker vi veldig godt å kle oss fint. Hvorfor kan ikke arbeidsklær være laget slik at man føler seg flott og feminin?
Avsnittet er hentet fra en større artikkel om Traktorpikene i BG04/2016
