Ingen jul uten fenalår
Løvtynne, smakfulle skiver av spekemat, helst skiver du selv har skåret av fenalåret, får gjerne hedersplassen på bordet når det er tid for julefrokost eller koldtbord.
Det har ikke vært mye positivt å lese om og for sauebønder det siste året eller så. Var det ikke bjørn i Bardu eller ulv i Rendalen, så var det overfylt reguleringslager, underfylte butikker og ører til betaling.
Framsnakk en sauebonde!
Men i desember vil plutselig «alle» ha både lam og sau. Da er det pinnekjøtt og lammerull og fenalår som gjelder!
Heldigvis for alle dem som vet å verdsette slik tradisjonsmat, har ikke alle sauebønder valgt å legge ned, selv om mange har forsvunnet. I årene mellom 2001 og 2013 gikk tallet på bruk med sauehold ned fra 22 111 til 14 440. Det tilsvarer hvert tredje bruk med sauehold.
Det er med andre ord på høy tid å framsnakke både sauebøndene og de flotte produktene vi får fra dem!
Beskyttet betegnelse
Hvis du har lyst å speke fenalåret selv, finner du framgangsmåte på det med bilder på Matprat. Et fenalår trenger imidlertid et par-tre måneder før det er ferdig, så du rekker det ikke til jula 2018, men kanskje kan det bli snadder til frokostbordet julemorgen 2019? Et riktig behandlet fenalår kan godt henge vinteren gjennom.
Visste du forresten at EU har godkjent ≪Fenalår fra Norge≫ som Beskyttet geografisk betegnelse på lik linje med Parma-skinka? Godkjenninga betyr at norske fenalar nå kan selges i Europa med den spesielle merkinga som signaliserer høy kvalitet. Europa har tradisjonelt hatt større bevissthet rundt slike merkeordninger enn norske forbrukere.
Ingen jul uten fenalår
#ingenjulutenbonden
Gi et gaveabonnement
