Du er her

En av tre sluttet med sau

Og flere vurderer å slutte de neste årene, men hvorfor? Svaret kan overraske.
Av Sesselja Bigseth
Publisert 12.02.2014 12:45
Illustrasjonsfoto.

Et godt lokalt fagmiljø kan være viktigere enn god økonomi om målet er å opprettholde sauebrukene her til lands. Det mener Ola Flaten ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), som har sett på årsaker til avskallingen i saueproduksjonen.

Hvert tredje sauebruk forsvant

I årene mellom 2001 og 2013 gikk tallet på bruk med sauehold ned fra 22 111 til 14 440. Det tilsvarer hvert tredje bruk med sauehold. Flaten bestemte seg for finne ut hvorfor så mange valgte å slutte med sau.

For å forsøke å finne svaret, har han sett nærmere på 59 bruk hvor sau var hovedproduksjonen på garden. Av disse var det 15, altså en fjerdedel, som svarte at de planla å slutte med sau i løpet av de neste ti årene.

Fagmiljø viktigere enn økonomi

Av faktorer som bidro til bedre inntjening i drafta markerte større flokker og lengre fartstid seg som de to viktigste. Likevel var ikke økonomi det som veide tyngste når bøndene vurderte om de skulle fortsette eller ei.

– En enkel gruppesammenlikning viste at de som ville fortsette med sau så på det lokale fagmiljøet som bedre, og de la mer vekt på ikke-økonomiske mål med gardsdrifta enn de som ville slutte, sier Flaten i et sammendrag i Fokus, heftet til Bioforskkonferansen.

Revurdere virkemidlene?

Andre mulige faktorer, som lokalisering eller inntekter utenfor bruket, hadde tilsynelatende ingen effekt på valget om å fortsette eller ei.

– Siden andre forhold enn lønnsomhet har betydning for framtidsplaner, vil strategier for å opprettholde og øke saueholdet som begrenser seg til økonomiske forhold gå glipp av viktige faktorer som gjør at gardbrukere driver med sau til tross for svak lønnsomhet. Denne studien antyder at et godt lokalt fagmiljø betyr mye for å begrense avgangen av sauebruk, avslutter Flaten.