Det koster å være kar

I denne utgaven presenterer vi som vanlig årets traktoroversikt, og sammenligner vi årets med fjorårets liste, ser vi fort at prisene følger resten av prisstigningen i samfunnet og vel så det. Ser vi på prisene fem år tilbake, har listeprisen for enkelte modeller økt med 50 prosent.

Nå er riktignok traktorpriser et kapittel for seg selv. Vi har listepris, rettledende pris, kampanjepris og kundepris. Men selv om vi tar utgangspunkt i prisen du faktisk betaler, er det ikke til å komme unna at prisene har steget, og til dels kraftig. Hvorfor er det slik?

Korona, kronekurs og komponenter

Svaret har mange fasetter. I år har selvsagt koronakrisen spilt inn. Svak krone og sterk euro har gjort sitt. Bransjen holdt lenge igjen og solgte av lageret, men før eller siden må jo nye traktorer bestilles inn. Da koster det om valutaen ikke er i vår favør.

Et annet kostnadsdrivende aspekt er utviklingskostnadene, både for å være først ute med banebrytende teknologi og for å kunne møte strengere utslippskrav. Traktorer får stadig mer avanserte komponenter, som koster penger både å utvikle og å montere. Og motoren har gått veien fra steg I til steg V, ikke uten betydelige kostnader det heller. Men gevinsten har også vært stor. Dagens traktorer har fått redusert utslippet av NOx og partikler med over 95 prosent. Da er det kanskje ikke videre reduksjon vi bør etterstrebe nå, men det betyr neppe at det blir mindre penger brukt på utvikling, bare at de flyttes til andre felt.

Tilvalg er faktisk et valg

Men at traktorer i Norge koster flesk, handler ikke bare om korona, kronekurs og utviklingskostnader. Det varierer hvor mye utstyr du finner i en standard traktor, men de fleste har ei omfattende tilleggsliste som vi i Norge er flinke til å krysse av det meste på. Det kan fort fordyre traktoren med flere hundre tusen kroner.

Det er ikke til å stikke under stol at det finnes de som har mer utstyr enn de vet å benytte seg av. Klart det er fint og gjevt, men hvis du faktisk ikke utnytter mulighetene som ligger i teknologien, kunne du like gjerne pløyd ned pengene. Det betyr ikke at vi mener slikt utstyr er bortkastet. Tvert imot er vi av den oppfatning at det har potensial til både å gjøre hverdagen enklere og drifta mer effektiv, men det forutsetter at du setter deg inn i innstillinger og bruker tid på å lære deg systemene.

Invester for deg selv, ikke for naboen

Og hvis du ikke har bruk for dem, hvis du kjører en traktor der du vet at det meste av finessene ligger ubrukt, så velg annerledes neste gang. Invester heller penger i noe som bringer drifta framover enn i å utstyre traktoren til ære for naboen.

Så ja, traktor er dyrt, men akkurat hvor dyrt, det avgjør du til en viss grad selv.

Se hva du kan lese om i Bedre Gardsdrift 10/2020

Tidligere lederartikler

• Agroteknikk for liten og Agroteknikk for stor

  LEDER: Agroteknikk er vel verdt et besøk enten du er fem år og liker store maskiner eller du er 55 år og fortsatt liker store maskiner.

• Forsvinner bønder, forsvinner arbeidsplasser

  I de vel ti årene denne redaktøren har jobbet i landbruksmedia har det blitt 7000 færre jordbruksbedrifter. Det er med andre ord ikke små tall vi snakker om.

• Alle vil tjene penger, ingen vil innrømme at de gjør det

  LEDER: Det kan virke som det eneste som er verre enn ikke å tjene penger på landbruket er å faktisk tjene penger fra landbruket.

• Travle tider kan bli travlere - og dyrere

  LEDER: I forslaget om nye gjødselkrav ligger det føringer som vil kunne påvirke både hverdagen og lommeboka til mang en husdyrbonde.

• Gode råd gir betre råd

  I Bedre Gardsdrift nr. 2/2024, og på gardsdrift.no 6. mars, er ein leiarartikkel med klare meiningar og påstandar som må korrigerast.

• Hvor mange skal bonden brødfø?

  LEDER: Og da tenker vi ikke på maten. Men hvor mange skal lønnes ut av bondens lommebok før vi når et metningspunkt?