Arvingene og bompengene
«I det store bildet er bompenger en parentes. Vi burde være mer opptatt av hvilke konsekvenser årsaken til bompenger får. Nye veier har det med å ete seg inn over dyrkamark»
Denne lederartikkelen er hentet fra Bedre Gardsdrift nr. 5/2019.
Bli abonnent du også
Ikke vet vi hva som stakk landet denne forsommeren, men brått ble bompenger det eneste temaet i opptakten til lokalvalget og politikere fra hele partispekteret dukket opp med mer eller mindre kreative forslag for å bli kvitt bompenger.
Veier, ikke landbruk
Noen vil ha kontinuerlig GPS-overvåkning så de kan kreve deg for hver meter du kjører, mens andre vil øke skattesatsen for å fjerne bompenger. Som om penger betalt over skatteseddelen ikke merkes.
Og så har vi de som tar til orde for å svi av 100 milliarder for å betale ut bompenger. Nye veier skal de bygge, men det må for all del ikke merkes på lommeboka. Bedre da å ta av arven som er ment for framtidige generasjoner. Dette er gjerne den samme gjengen som år etter år foreslår å kutte i støtte til landbruket. 100 milliarder for å slippe bompenger er visst greit, men en promille av dette for å sikre jordbruket er for mye.
Men mat vil de ha.
Hva er konsekvensen av bompenger?
I det store bildet er bompenger en parentes. Vi burde være mer opptatt av hvilke konsekvenser årsaken til bompenger får. Nye veier har det med å ete seg inn over dyrkamark. Når riksvei 2 blir til firefelts E16, krymper kornarealet i regionen, og når E6 blir firefelts gjennom Gudbrandsdalen, skjer det ikke uten at beiteområder og dyrkamark må vike.
Det betaler vi for, også i form av bompenger. Og ja visst er det kjedelig når regningen for bomstasjonspasseringer kommer i banken. Det vi betaler i bompenger årlig tilsvarer snart like mye som hele landbruksstøtten i statsbudsjettet. Men vi skulle gjerne sett vi hadde et opprør mot det vi taper også i varige verdier.
Tenk jordvern i lokalvalget
Ser vi på nedbygging av matjord, er det et av de feltene der kommunene faktisk har makt til å påvirke. Det burde vi ta inn over oss når det nå er lokalvalg. Når staten bygger veier, har kommunene hatt stor innflytelse på hvor veiene skal gå gjennom kommunen, uten at det har bidratt til å verne matjord i nevneverdig grad.
Det samme ser vi dessverre lokalt. Det er kommunestyret i Eidsvoll som insisterer på å bygge barneskole i kornåkeren trass i at kommunen har egnet tomt på steingrunn. Og det var kommunestyret i Vestby som sa ja til Ikea og nedbygging av Delijordet. Og slik er det landet rundt, enten kommunen heter Sarpsborg, Ringsaker, Melhus eller Time.
Langsiktig invesering
Etter å ha kranglet seg til å bruke god matjord til å bygge nytt varehus, har Ikea plutselig funnet ut at det ikke er lønnsomt lenger. Når en gigant som Ikea kan snu seg om så fort, etter å ha jobbet med saken i over ti år, bør vi som samfunn gå i oss selv og vurdere om vi skal være så villige med å si ja til å bygge ned matjord for alle mulige gode og mindre gode formål.
Matjorda er en av de mest langsiktige investeringene vi har. Innskuddet ble betalt av nybrottsarbeideren, som ryddet skog og vendte jord og anla det som skulle bli fruktbar matjord for generasjoner framover.
Vi er de som skal forvalte denne arven for framtidige generasjoner, men som arvinger flest er vi i ferd med å skusle den bort på kortsiktige vinninger.
