IKEA og kampfly midt i matfatet

F-35 flyene er ikke bare en trussel for fienden, men også for trøndersk matjord.

Matjorda er under press om dagen. Mandag var landbruks- og matminister Sylvia Listhaug på befaring i Vestby kommune for å inspisere det etter hvert så berømte Dehli-jordet hvor IKEA ønsker å oppføre sitt nybygg.

Et reservert «ja»

I etterkant støtter ministeren Vestby kommunes ønske om å legge til rette for IKEAs utbyggingsplaner, sjøl om det innebærer omdisponering av 70 dekar dyrka mark. Dermed forkaster hun innsigelsen fra Fylkesmannens landbruksavdeling, som ikke anbefaler forslaget, grunnet tap av dyrka mark.

«Departementet vektlegger videre premissene om at denne etableringen skal bidra til en forsterket sentrumsutvikling i Vestby med klare og langsiktige grenser mot omkringliggende jordbruksområder. Det må forutsettes at arealet som omdisponeres danner en yttergrense mot jordbruksarealet i sør, og at Vestby kommune ikke søker å omdisponere ytterligere dyrka mark», heter det i et brev fra ministeren til Miljødepartementet.

Nå er det vel bare Kommunaldepartementet som kan stikke kjepper i hjulene for IKEAs planer.

Glede og bekymring

Utbygging av landets framtidige kampflybase på Ørland, med innkjøp av nye F35 jagerfly, utgjør den største investeringen for Forsvaret i moderne tid. Gleden over den nye flyplassen og alle arbeidsplassene som følger i kjølvannet av den gleder, men samtidig byr det også på utfordringer for landbruksnæringa i en av Trøndelags viktigste landbrukskommuner, skriver Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag.

Trøndersk kornkammer

Ørlandet har 40 000 dekar er i drift med noe overvekt av korn- i forhold til grasproduksjon. Hvert år produseres det 6 900 tonn korn i kommunen. Det gir brød og kornprodukter til 85 000 personer. Ørland er også en av fylkets største mjølkekommuner. 9 700 000 liter mjølk produseres årlig. 2/3 av denne produksjonen finner sted i de mest berørte områdene. Landbruket på Ørlandet bidrar stort til regional og norsk matproduksjon. Og da er ikke produksjonen av storfekjøtt, svinekjøtt, egg, fjørfekjøtt og lammekjøtt nevnt.

Inngjerda landbruk

Mye av den beste matjorda i Ørland ligger rundt flyplassen. Forlengelse av dagens rullebanesystem, nye bygninger og anlegg vil i stor grad komme på dyrka mark. Mye dyrka mark havner også innenfor gjerdet på basen. Hvor mye som går med, vites ikke ennå. Men at det vil legge beslag på store areal, er helt sikkert. Forsvarsbygg ønsker heldigvis at mest mulig av dyrka marka fortsatt skal drives. Dagens flyplass er faktisk et av Norges største gardsbruk med over 3 400 dekar dyrkajord i drift. Noe som tilsvarer 485 fotballbaner.

Støy og ikke gøy på landet

Økt aktivitet i det sivile samfunnet utafor gjerdet fører også til press mot verdifull dyrka mark. Både i Ørland og Bjugn. Kommunene ser for seg stor befolkningsvekst og økt aktivitet. Det gir behov for arealer til boliger, skole, barnehager, næringsvirksomhet og veger for å nevne noe. Det er full forståelse for at kommunene bruker en unik sjanse til å trekke til seg nye innbyggere og aktivitet. Samtidig har kommunene og Fylkesmannen en oppgave i å ta vare på matproduserende arealer.

Støyen fra kampflyene gir betydelige konsekvenser for landbruket rundt basen. Spesielt for de som ligger innenfor rød sone hvor det er mest støy. Her er det snakk om mulig innløsing av inntil 110 hus, inkludert 36 gardsbruk.

-Dette er dramatiske tall med tanke på at bønder står i fare for å miste både hjem og arbeidsplass, konkluderer Fylkesnytt.