Kjøpekrafta må opp
LEDER: Stålprisene øker. Plastprisene øker. Trelastprisene øker. Gjødselprisene øker.
Samtlige av disse prisene har økt med minst 30 prosent i år, flere med mye mer enn det. Det samme har ikke bondens varer.
Så hva skjer når gardbrukerne må bygge nytt fjøs eller skulle byttet ut traktoren? De tenker seg kanskje om to ganger. Venter muligens et år til før de investerer. Om de i det hele tatt gjør det.
Bunnpunkt
Juli 2021 markerer et foreløpig bunnpunkt for registreringsstatistikken i de 15 åra vi har fulgt traktorregistreringer. Vi kan skylde på svak krone og ustabilt verdensbilde, men disse faktorene var verre i fjor, så hva skyldes dette foreløpige bunnpunktet?
Temaet har vært heftig diskutert i sosiale medier. Bondeopprørerne mener kostnadene ikke lenger står i stil med inntektsgrunnlaget for bonden. Går du et par-tre hundre tusen kroner i pluss i året, er det ikke lett å forsvare en traktor til 1,2 millioner kroner eller mer. Har du først kjøpt deg ny traktor, må du gjerne være edru i romjula de neste fem åra så du kan måke fortau i byen for å forsvare kostnadene til traktoren.
Bruktprisene presses oppover
Så kjøp brukt, sier folk. Men når færre kjøper nytt, blir også bruktmarkedet mindre, og hva skjer da? Jo, også bruktprisene skyter i været. Det har vi sett det siste året. Skal du ha en eldre traktor til å drifte vedmaskinen, må du ut med nærmere 100 000 kroner, hvis ikke mer. For bare et drøyt år siden holdt det kanskje med 40-50 000 kroner.
Men traktorer og redskap er langt fra det eneste som tærer på lommeboka. Prisene på trelast har økt ikke bare én gang i år, men flere ganger, og for bare noen uker siden ble det meldt at byggevarer i tre vil øke med ytterligere 40 prosent denne måneden. Det er dårlig nytt når vi vet at det fortsatt er rundt 4500 melkebønder som har kyr i båsfjøs og som dermed må bygge om eller bygge nytt. Hvor mange kommer til å gjøre det slik situasjonen er i dag?
Gjødselprisene kan tyde på at det grønne skiftet har kommet såpass langt at også gjødselhandlerne nå gjør sitt for at folk skal kutte ut kunstgjødsel og legge om til økologisk.
På toppen av det hele kom kunstgjødselhandlernes lokkende høsttilbud i postkassa. Gjødselprisene kan tyde på at det grønne skiftet har kommet såpass langt at også gjødselhandlerne nå gjør sitt for at folk skal kutte ut kunstgjødsel og legge om til økologisk.
Nå har myndighetene godtatt ekstraordinære forhandlinger, men vil det holde? Noe må skje, for det blir neppe enklere å være verken bonde, fjøsutbygger eller traktorselger om ikke kjøpekrafta forbedres i årene som kommer.
