Travle tider kan bli travlere - og dyrere
LEDER: I forslaget om nye gjødselkrav ligger det føringer som vil kunne påvirke både hverdagen og lommeboka til mang en husdyrbonde.
Publisert
Mens våre kollegaer nedover i Europa protesterer mot strenge regelverk og stadige innstramminger, har vi her i Norge fått forslag om nye gjødselforskrifter på bordet som ikke er fullt så strenge som mange fryktet.
Det betyr likevel ikke at alt er fryd og gammen, for det ligger føringer i regelverket som vil påvirke både hverdagen og lommeboka til mang en husdyrbonde.
Når myndighetene foreslår å korte ned spredevinduet med 2,5 måneder (to uker om våren, to måneder om høsten), betyr det selvsagt kortere tid å få unnagjort arbeidet. Tanken bak er god: spre gjødsla når plantene kan ta opp næringa. For mange vil det i praksis si at de må spre husdyrgjødsla om våren.
Flere fylker innfører miljøtiltak
Utfordringene oppstår når myndighetene også vil hindre avrenning til vann, også det en god tanke, og dermed legger ned regionale begrensninger for høstpløying. Statsforvalteren i Oslo og Viken var først ute med nye regler i fjor. Så kom Buskerud med, og fra 1. januar 2025 vil det komme lignende regler i Innlandet.
Dermed skal all gjødsla spres om våren samtidig som du skal drive våronn, og du får heller ikke mulighet til å komme frampå med oppgavene ved å ta noe av jordbearbeidingen om høsten.
To uker på å få alt unnagjort
Resultatet er at den travle våren kan bli enda travlere, men også at det kan komme store kostnader som følge av endringene. Hvis du bare kan spre husdyrgjødsla om våren, må du ha nok plass til å lagre gjødsla i et helt år. Det er ikke gjort i en håndvending å få til.
Beregninger gjort på Hedmarken har vist at det kun er rundt 10-16 dager med gunstige forhold i våronntida. Når du ikke har mer enn halvannen til to uker til rådighet, og du skal rekke både å spre møkka, pløye, harve og så, må du kanskje også øke kapasiteten i maskinparken for å få alt til å gå opp de få dagene da jorda er lagelig og været høvelig.
Når det ene tiltaket slår det andre ihjel
For andre presser det seg kanskje fram behov for å legge om til direktesåing med alt det medfører av nyinvesteringer. Det vil igjen øke behovet for bruk av glyfosat mot ugras, så får vi se hvor lenge det går før myndighetene bestemmer seg for at også det er noe de vil unngå.
Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, heter det. Nå sier vi ikke at dette går lukt til helvete, langt derifra. Men at gode intensjoner fort kan gjøre travel tider enda travlere, det tør vi påstå. Og vi spør oss som så mange ganger før: Er det nok en gang bonden som skal bære den økonomiske byrden av alle kravene fra samfunnet?
