– Et modig valg
LEDER: «De tok et modig valg. Mjølkeproduksjon eller restaurantdrift. De valgte det siste.»
Ordene er hentet fra pressemeldingen i forbindelse med utdeling av Bygdeutviklingsprisen i Møre og Romsdal. Vi skjønner intensjonen er god, men både formuleringen og utnevnelsen kommer med en bismak for oss som jobber for et levende landbruk.
Trenger mangfold av bønder
Bygdeutviklingsprisen er et fint initiativ som ynder å løfte fram gardbrukere som tenker utenfor boksen og finner nye måter å skape nye inntekter fra garden. Mange steder rundt omkring blir lokale råvarer foredlet på stadig nye måter, og det vokser fram en ny matkultur baserte på norske produkter. Men skal vi fortsette å ha dette mangfoldet må vi også ha et mangfold av bønder.
Dette er ikke til forkleinelse for vinnerne. De jobber for å løfte fram bygda og landbruket på sin måte. Og vi vet hvor krevende det kan være å opprettholde gardsdrifta.
Et vemodig valg
Og nettopp derfor er det vanskelig å svelge begrunnelsen om et modig valg fra juryen. Det er sjelden et modig valg å legge ned drifta. Det er snarere et vemodig valg. Mange opplever at det krever mye mer mot å stå i det og fortsette når både tall, tid og politikk forteller at det ville vært lettere å gi opp.
Vi som ser de nesten daglige innleggene på sosiale medier om fjøs som tømmes og dyr som forlater garden for siste gang, vi vet at det ikke er mot som ligger bak. Det er mismot. Det er resignasjon. Det er sorg over å være den som må legge inn årene på familiegarden. Det er sårhet over å se et livsverk bli avsluttet før tiden.
Og for mange er det også en lettelse, en bør som blir løftet av skuldrene, over endelig kunne jobbe under mer ordna forhold og med en lønn du kan leve av.
Det er ikke modig å gi opp drifta. Det er modig å våge å fortsette.
Bonden fortjener heder og ære
Vi heier på restauranter som vil bruke lokalproduserte råvarer, for all del. Men vi heier enda mer på den enkelte bonde der ute som står opp hver dag, trosser økonomisk usikkerhet og stadig færre kollegaer rundt seg, og som går ut og gjør det som må til for at hver enkelt av oss skal ha mat på bordet.
Det er de som fortjener heder og påskjønnelse.
