Hester i havna
Hester i havna

Surfôr, ensilasje eller høy til hest?

Fortsatt spiser hesten mest høy, men både surfôr i rundball og høyensilasje er på frammarsj. Innkapsla fôr øker risiko for mugg og gjærsopp, noe som gir hesten helseproblemer.

Publisert Sist oppdatert

Astrid Johansen har ledet det svensk-norske forskningsprosjektet. Foto: Bioforsk

Hesteeiere kjøper to tredeler av alt fôret til hesten. Problemet er at de ikke alltid veit hva de får. Det er sjelden det følger fôranalyse med fra selger. Dette framgår av en spørreundersøkelse i forbindelse et treårig samarbeidsprosjekt om grovfôr til hest mellom Bioforsk, Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU), Norges Veterinærhøyskole, Norsk Senter for Bygdeforskning og Addcon Nordic.

Lett å kjøpe katta i sekken

- Å kjøpe plastemballert rundball eller høyensilasje kan nok oppleves som «litt lotto». En har jo en viss tillit til faste leverandører, men ingen garanti. Sånn sett er det enklere for kjøper å vurdere kvalitet på høy, sier forsker Astrid Johansen ved Bioforsk Midt-Norge, som har ledet forskningsprosjektet. Men hun understreker at fôranalyser for protein og fôrenhetsverdi er viktig enten det gjelder høy eller ensilasje.

Når det er snakk om hygienisk kvalitet gir ikke enkeltprøver i forkant noen garanti for hele partier. Hun anbefaler derfor hesteeiere ikke å bruke penger på analyser for mugg og gjærsopp før de kjøper. Prøven kan tilfeldigvis være tatt fra en ball som avviker mye fra resten av partiet.

Foretrekker høyensilasje framfor surfôr

Spørreundersøkelsen viser at høy fortsatt er det mest brukte grovfôret til hest. 69 prosent av de spurte bruker høy, vel 50 prosent høyensilasje og cirka 30 prosent tradisjonelt surfôr. At summen blir godt over hundre prosent, viser at det er vanlig å bruke mer enn en type grovfôr, forklarer Johansen.

Høyensilasje er emballert grovfôr med minst 50 prosent tørrstoff. Tradisjonelt surfôr fra siloer eller rundballer er ikke fortørket så mye. Et stort flertall av hesteeierne i undersøkelsen mener at høyensilasje er et velegnet fôr til hest, og at surfôr er et dårligere alternativ.

Nødvendig med ensileringsmiddel?

- Fôr til hest blir ofte høsta relativt sent og konservert etter til dels sterk fortørking. «Gammelt», strårikt, stivt og tørt fôr er vanskeligere å pakke enn ungt, bladrikt plantemateriale. De stive stråene kan også lett stikke hull på plasten, sier Astrid Johansen.

At det er så lite vann, gjør dessuten at fôret blir lite gjæra. Alle disse forholdene bidrar til å øke risikoen for fremvekst av mugg- og gjærsopp under lagring. Det bidrar også til at fôret ikke er særlig lagringsdyktig etter at plasten er fjerna, og øker risikoen for at fôret blir ødelagt hvis det har gått hull på plasten under pakking og lagring.

Derfor er det viktig å finne tiltak som kan bidra til å hindre mugg og ødeleggelse av fôret. En del av prosjektet gikk ut på å undersøke effekten av et bestemt konserveringsmiddel.

Spar ikke på plasten

- Ut fra resultatene råder vi fôrprodusentene til å bruke konserveringsmiddel dersom graset er lite eller moderat fortørka før pressing. Det kan bidra både til å hindre framvekst av mugg, og at det blir varmgang i fôret. Det kan også bidra til at mer av næringsstoffene i graset blir bevart. Men i gras med mer enn 50 prosent tørrstoff ser det ikke ut til å være regningssvarende å bruke slik tilsetting, sier Astrid Johansen.

For godt fortørka grovfôr er det beste rådet å bruke nok plast for å hindre lufttilgang. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å komme med konkrete anbefalinger, men antall lag plast gir store utslag. Med fire lag plast ble det registrert mugg i hele 40 prosent av ballene. Ved 12 lag plast ble det redusert til knapt fem prosent.

Timotei troner fremdeles øverst på grastronen

Timotei er fortsatt den mest brukte engveksten for å produsere høy til hest. Næringsverdien her er godt dokumentert, mens det for høyensilasje finnes lite dokumentasjon uansett grasart. I prosjektet ble det derfor gjort forsøk med ulike engvekster og høstetidspunkt. Dette for å se hvilke arter som tørka lettest og hvilket kvalitet de gir.

Forsøkene tyder på at timotei befester stillinga som et spesielt godt egnet grasslag for produksjon av både høy og høyensilasje.

Raigras-blandinger er et godt alternativ

- Til tross for store avlinger, oppnådde vi høgere tørrstoffinnhold (slutt-TS) etter like lang fortørking av timotei som det vi gjorde med mer bladrike avlinger fra raigras og raisvingel. Det gjaldt også for blanding av timotei og engsvingel, sier Astrid Johansen.

Kvalitet av grovfôr til hest har standardiserte klassifiseringer. Dersom du er spesielt opptatt av å produsere H1 og H2 kvalitet, kan likevel raigras og raigraskrysninger være aktuelle alternativ til timotei og timotei-blandinger.

Hold et våkent øye mer proteinet

- En skal imidlertid være oppmerksom på at proteininnholdet i rasjonen kan bli vel høyt for de aller fleste hester, både når du gir høy eller ensilasje produsert fra disse grasslaga. Fôranalyser er derfor viktig, understreker forsker Astrid Johansen i Bioforsk.