Karina Hjartlie, prosjektkoordinator i Future Farm, Simon Arenberg fra inFuture og pilotbonde Jon Erik Borgen fra Romedal vinker til kameraet i drona .
Karina Hjartlie, prosjektkoordinator i Future Farm, Simon Arenberg fra inFuture og pilotbonde Jon Erik Borgen fra Romedal vinker til kameraet i drona .

Bruker drone i jakten på det perfekte høstetidspunkt

Kan droner si når du bør høste graset? I jakten på det optimale tidspunkt for slåtten tar forskerne et fugleperspektiv så vel som grasprøver.

Publisert

Denne artikkelen sto først gang på trykk i Bedre Gardsdrift nr. 5/2020.

Ved å bruke droner, grasprøver, værdata og satellittbilder håper forskerne i prosjektet Future Farm å kunne utvikle en modell som forteller deg når du bør høste graset.

Ikke bare skal det kunne fortelle deg hvilken dag du bør høste, men håpet er at verktøyet også skal kunne veilede deg etter om du vil høste etter volum eller proteininnhold.

– Jo mer data vi har, desto spissere prediksjon kan vi gi, sier Karina Hjartlie, prosjektkoordinator i Future Farm.

God eng var egentlig dårlig

Det treårige prosjektet er inne i sitt siste år. Seks pilotbønder er involvert i prosjektet. De har blitt bedt om å stille tre skifter til rådighet for forskerne gjennom to sesonger og har sagt ja til ukentlige besøk med droneoverflyging og prøveuttak. Skiftene er valgt ut for å være det bonden anser som god, middels god og dårlig kvalitet.

Seks av seks pilotbønder har endt opp med å pløye opp eng som var med i undersøkelsen i fjor, flere av dem fordi enga har vist seg å være av dårlig kvalitet.

– En av bøndene fikk vite at enga som han hadde ansett som god, faktisk viste seg å være dårlig, forteller Simen Arenberg, prosjektleder.

Skal forutse graskvaliteten

Formålet med prosjektet er imidlertid ikke å vise hvilke skifter som er bra eller dårlig, men å samle data. Dette er grunnlaget for arbeidet med å bygge en maskinlæringsmodell som skal forsøke å forutse og varsle om beste mulige høstetidspunkt.

– Målet er å bruke data som er tilgjengelig for alle, som satellittbilder og værdata, til å forutsi den enkelte bondes graskvalitet. Noen ønsker kanskje enda mer informasjon. Hvis du da skal ha en tilleggsanalyse, er det drone eller grasprøver du bør satse på? Det er en av tingene vi nå skal finne ut, forteller Hjartlie.

Høst etter protein eller volum

Det er viktig å se ting i sammenheng, mener hun. Mens sjølve grashøstinga er en liten del av drifta på f.eks. et mjølkebruk, har den betydning videre i prosessen.

Forskerne ser for seg at bonde skal kunne lage en dyrkningsplan der hun på forhand bestemmer seg for mange fôrenheter med proteinrikt fôr hun trenger og hvor mange enheter med volumrikt fôr.

– Vi ser at det som skjer tidlig i dyrkingsprosessen, påvirker melkeytelsen, og høstetidspunktet blir en viktig faktor for å nå målet du har satt deg. Tanken er å utvikle et verktøy som ikke skal overstyre bondens beslutning, men være et supplement til å ta den beslutningen, sier Hjartlie.