Pinnekjøtt er selvskrevet til julemiddagen for mange.

Er pinnekjøtt verneverdig?

En tredel av befolkningen spiser pinnekjøtt julaften og 15 prosent på nyttårsaften. Nå vil Matmerk verne pinnekjøttet som nasjonal matskatt.

Publisert

Tall fra Matmerk viser at 75 prosent av den norske befolkning ønsker at tradisjonelt pinnekjøtt blir vernet som en nasjonal matskatt på linje med parmaskinka og Brestkyllingen. Det skriver Landbruks- og matdepartementet på sine hjemmesider.

Kjært barn har mange navn

Pinnekjøttet har mange navn: julesteik, ribbesteik, pinnesteik, smaleribbe, fåreribbe, damparibbe eller saueribbe. 

Retten har sine røtter i det gamle norske bondesamfunnet der saltet og tørket kjøtt var en viktig del av kostholdet. Status som fest- og julemat har sammenheng med at kjøttet har høyt fettinnhold og var dermed attraktivt.

Når saueribbene ble saltet og tørket, og ikke spist ferskt som svineribbe, var det en konsekvens av naturlig tilgang på fôr og slaktetid.

Pinnekjøtt dandert på hvit tallerken.
En tredjedel av den norske befolkninga foretrekker pinnekjøtt julaften.

De utvalgte

I dag er det 23 norske produkter som har en beskyttet betegnelse:

Stiftelsen Matmerk ble opprettet av Landbruks- og matdepartementet i 2007. Matmerk ledes av et styre sammensatt av representanter fra hele verdikjeden - fra produsenter til dagligvarehandel.

Powered by Labrador CMS