Vi kaster tre millioner høner på dynga
Hvert år blir tre millioner verpehøns avlivet og kroppene destruert. Nå vil Sintef gjøre noe med dette matsløseriet og utnytte hønene til mat, olje og proteiner.
Hva med stekt høne til middag neste søndag?
Grunnen til at hønene ikke blir til menneskemat, er at det ikke lønner seg for produsentene å slakte dem. I og med at kyllinger og høner har ulik størrelse og fasong, kan ikke slaktelinjene til kylling brukes. Dermed må ei ny slaktelinje opprettes, noe som krever både arbeid og penger. Dette vil forskerne gjøre noe med.
Døde høner havner i betongen
– I en verden som sulter blir det feil å ikke benytte tre millioner høner til menneskemat. Vi må finne en lønnsom måte å nyttiggjøre oss denne ressursen, sier forsker Ana Carvajal i Sintef til nettstedet forskning.no. Hun mener at interessen rundt høner har økt de siste årene. Blant annet har Forsvaret deltatt i et prøveprosjekt hvor høner brukes til mat. Utfordringen er å finne nye anvendelsesområder for høner og at det tar lenger tid å tilberede ei høne enn en kylling. Men den gode, gamle hønsefrikaséen lever fortsatt på norske middagsbord. Derfor sender et par produsenter hønene sine til slakt, forteller Carvajal. Fem prosent av hønene ender opp som mat, men de fleste blir til bindemiddel i betong etter endt tjeneste som eggprodusenter.
Ikke en fjær skal gå til spille!
Carvajal og hennes forskere skal undersøke hvilke matprodukter som kan lages av dagens høner. Blant annet skal det benyttes enzymatisk hydrolyse for å bryte ned råstoffet til oljer og verdifulle proteiner som kan brukes i mat og fôr.
Forskernes mål er å få til en bioøkonomisk utnyttelse av de pensjonerte verpehønene. Det betyr at ingenting skal gå til spille. Råstoff som blir igjen etter at høna er utnyttet til mat og fôringredienser, kan for eksempel bli brukt som jordforbedringsmiddel.
Mobile slakterier løsningen?
Carvajal arbeider til daglig med havbruks- og fiskeriindustrien hvor noe av oppgaven er å nyttiggjøre seg marine reststoffer etter fisk og skalldyr. Nå er spørsmålet om den samme teknologien også kan brukes på verpehøns.
Med seg på laget har hun både Nortura og Norilia, Eggnettverket Jådåren, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, Bioforsk, og Felleskjøpets Fôrutvikling.
I fremtiden ser hun for seg at det utvikles flyttbare slakterier.
– De kan fraktes til gården, slik at hønene kan avlives både humant og forskriftsmessig, uten at de må fraktes noe sted.
