Du er her

Syrer spiser betong

Bakterier og sopp som lever i det fuktige miljøet over gjødseloverflata omdanner NH3 til salpetersyre og H2S til svovelsyre. Begge syrene bidrar til at betong i blautgjødselkjellere forvitrer.
Av Bo Hansen
Publisert 16.03.2001 15:15

I utgangspunktet er blautgjødsla nøytral. Den går ikke til kjemisk angrep på betongen sånn uten videre. Du finner sjelden skader på betong som står under væskeoverflata.

Over gjødseloverflata, det vil si på undersida av dekket, på dragere, øvre del av søyler og vegger, ser en derimot ofte at betongen er porøs, har mistet overflatehardheten og er forskjellig fra betongen i dypereliggende lag og utvendige vegger. Det er i dette skadebildet syrene kommer inn, advarer professor Egil Berge ved Institutt for tekniske fag på NLH.

 

Se etter hvite overflater

- Den mikrobiologiske, anaerobe nedbrytingen av gjødsla utvikler både hydrogensulfid (H2S) og ammoniakk (NH3) i stedet for nitrat- og sulfationer. I kjellere hvor det er rørt om forholdsvis ofte, særlig i svovelrik gjødsel som fjørfe- og svinegjødsel, er det funnet omfattende svovelskader på betongen over gjødselnivået. De er av samme type som finnes i kloakksystemer, særlig i land med varmere klima.

Sulfatangrepet kommer fra H2S når den avgis fra gjødseloverflata og til luft under omrøring. Fra lufta slår den seg ned i fuktighet på vegger og tak der svovelbakterier oksyderer H2S til svovelsyre. Den reagerer både med kalken og silikatene i sementen til gips og etringitt.

Begge gir sprengende krystaller som ødelegger betongen. Sementmatrisen sprenges, betongen smuldrer fra overflata og du kan lett få øye på hvit gips. Se derfor nøye etter en mjølete overflate, anbefaler Berge. Er forvitringen kommet godt i gang, er stein frilagt, og det er fri passasje inn til armeringa.

 

Salpetersyre enda farligere?

Uten omrøring av gjødsla i svine- og fjørfehus ligger konsentrasjonene av NH3 i kjellerlufta mange ganger høyere enn H2S.

- Det er derfor naturlig å vente større angrep fra salpetersyre enn av svovelsyre. Salpetersyra reagerer med kalken og danner kalksalpeter Ca(NO3)2. Dette saltet er lett oppløselig, og tas med av kondensvann på veggene eller løses opp og ledes vekk med vannet i gjødsla.

Til nå har det vært lite å finne i litteraturen om hvordan ammoniakkholdig, fuktig atmosfære bryter ned betongen og hvor fort det går. Foreløpig er det å betrakte som en teori. I kunstgjødselindustrien har det lenge vært kjent at ammoniumsalt er kjemisk aggressiv overfor betong, men da er saltet til gjengjeld sterkt konsentrert.

Avslutningsvis finner Berge det riktig å advare mot den raske karbonatiseringa av betongen som skjer i kjellere på grunn av den høye konsentrasjonen av CO2. Resultatet er korrosjon inn til og forbi armeringa. Det beste botemidlet er tett betongkvalitet i overdekkinga og tilstrekkelige overdekkingsmål, lyder rådet.