Andre Hasle i Rygge har bygd sin egen pepperrothøster.

Småsmarte bønder

«Bondeyrket er ett av veldig få yrker der du fortsatt må kombinere det praktiske med solid teoretisk kunnskap. Her trenger du kunnskap om data, økonomi, teknikk, maskiner, biologi og mye annet.»

Publisert

Denne lederartikkelen er hentet fra Bedre Gardsdrift nr. 4/2019.
Bli abonnent du også

Kjært barn har mange navn, heter det i et ordtak, og i så fall må bønder være noe av det kjæreste som finnes. Uten å anstrenge oss, skal vi fort klare å hoste opp et tosifret antall negative betegnelser. Ja, i enkelte urbane strøk er faktisk ordet bonde i seg sjøl negativt ladet, men dette skal vi la ligge denne gangen.

For oss er både bonde og gardbruker hedersbetegnelser, og den norske bondestanden og det sunne bondevettet imponerer oss stadig vekk. Bondeyrket er nemlig ett av veldig få yrker der du fortsatt må kombinere det praktiske med solid teoretisk kunnskap. Her trenger du kunnskap om data, økonomi, teknikk, maskiner, biologi og mye annet.

På våre reiser gjennom landet opplever vi dette mangfoldet av kunnskap og praktisk innsikt. Mange har faktisk teoretisk spesialkompetanse på områder vi trodde var forbeholdt høgskoler og universiteter. Andre har utviklet produkter, stått for ombygging av redskap eller funnet fram til løsninger som gjør hverdagen enklere. Ja, faktisk står det bønder bak mange, om ikke de fleste, norske landbruksredskapene som er blitt satt i produksjon og markedsført her i landet.

I 1981, i det aller første nummeret av Bedre Gardsdrift, eller KK Heje Driftsteknikk, som det het den gangen, skrev vi om et hydraulisk sekkeløft som odalsbonden Bjarne Ruud hadde utviklet. Seinere har vi presentert Småsmart i hvert eneste nummer av Bedre Gardsdrift. Som regel to sider i hvert nummer og noen ganger enda mer. Det er med andre ord flere tusen ideer som er blitt presentert i løpet av disse drøye 38 åra, og det dukker alltid opp noe nytt. Hvilken annen næring kan vise til en slik oppfinnsomhet og kreativitet?

Nå har det vært jordbruksforhandlinger, og bonden blir møtt med ukvemsord som sofabønder, bondetamper, milliardsluk eller rett og slett bare standarduttrykket «jævla bønder». Det skal ikke næringa ta så tungt. Stikk gjerne fram både brystkassa og haka. Du er bonde,
produserer mat og gjør en fremragende jobb. Du bidrar med snørydding, og du er på plass med livsviktig utstyr når skog og lyng brenner eller elva flommer over.

Vi hører allerede at noen sier: Det hjelper lite at dette står i Bedre Gardsdrift. Det burde heller stått i VG eller Dagbladet. Mulig det, men av og til kan det vel være greit med en klapp på skuldra fra sine egne også?

Se hva du kan lese om i Bedre Gardsdrift 4/2019 her

Bedre gardsdrift kommer ut ti ganger i året, og er Norges eneste frittstående landbruksfagblad. Vi fokuserer på teknikk, økonomi og vedlikehold, og har reportasjer fra hele landet. Årlig har vi minst 30 sider traktortester og 25 sider gardsanalyser.

Vil du bli bedre kjent med bladet?

Last ned bladet elektronisk

Eller bestill abonnement

Her får du et innblikk i hva vi skriver om

Har du en småsmart løsning du ønsker å dele med leserne? Det kan noe være lite og enkelt, eller det kan være en større ombygging. Uansett er vi interessert i å høre fra deg.

TIPS OSS gjerne på e-post: redaksjonen@bedregardsdrift.no

Relaterte artikler

    Powered by Labrador CMS