Du er her

La humla suse

Det begynte som et lite prosjekt. Nå har det eskalert, og de blir stadig større. Her er foreninga La Humla Suse.
Av Magnus Sørlie
Publisert 26.11.2019 10:23

Det begynner å bli kritisk for en del pollinerende insekter, spesielt for humler med lang tunge. Det har foreninga La Humla Suse bestemt seg for å gjøre noe med.

– Målet er å spre kunnskap om humler blant folket, spesielt bønder, for bønder kan utgjøre en stor forskjell ved å så blomster i kantsonen, sier leder Toril Mentzoni.

Kantsoneprosjekt

Foreninga jobber aktivt med å spre kunnskap om humler. Et av tiltakene er kantsoneprosjekt, hvor de får sådd en humlevennlig blomsterfrøblanding i kantsoner på jordet eller på åkerholmer.

Jan Helge Lund (ytterst til høyre på bildet) er en av 13 bønder i Buskerud som er en del av dette kantsoneprosjektet. Han bruker noen av kantsonene til å så denne blomsterfrøblandinga.

Foreningen dekker frøkostnadene, og det eneste bonden trenger å gjøre er å så dem. All oppfølging i ettertid står foreninga for, og de jobber nå med en løsning der alle utgifter blir dekket for bonden.

Støtte til maskinkjøp

For å ta seg av det praktiske arbeidet har foreninga gått til innkjøp av beitepusser og såmaskin. Spesielt det å få tak i en beitepusser som kan slå graset og samtidig lar seg stille så høyt at blomstene ikke blir slått ned, har vært utfordrende, men de har funnet en beitepusser fra Duun som kan stilles litt høyere enn andre beitepussere på markedet.

Innkjøpene er gjort mulig ved hjelp av støtte fra Sparebankstiftelsen. I tillegg får de økonomisk støtte fra andre bidragsytere, både enkeltpersoner og myndigheter.

Holder kurs

I tillegg til kantsoneprosjektet, selger foreningen blant annet egne humlekasser, arrangerer humlevandringer og driver humlekurs tilpasset ulike målgrupper.

Det er for eksempel egne kurs for grunnskolelærere, førskolelærere, kommuner og bønder. Her lærer kursdeltakerne om hvordan humla lever, forskjellige humlearter, humlas behov og om hvilken rolle den spiller i naturen.

Denne saken er hentet fra Bedre Gardsdrift nr. 7/2019.

Nøkkelord