Du er her

Gode intensjoner

Skal vi tro signalene som kommer fra EU, står stadig flere kjemiske midler for fall. Mekaniske tiltak er vel og bra, men det vil ikke være løsningen på alt.
Av Redaksjonen
Publisert 28.08.2019 09:56

Denne lederartikkelen er hentet fra Bedre Gardsdrift nr. 6/2019.
Bli abonnent du også

I potetproduksjon er dikvat-dibromid (Reglone) på vei ut. Glyfosat (RoundUp) står i fare for å forsvinne, og i enkelte land er det allerede lagt ned forbud mot ugrasmiddelet.

Når det som har vært viktige hjelpemidler for bonden forsvinner, blir det nødvendig å finne nye løsninger. Da blir maskiner og redskap desto viktigere. I potetproduksjon kan risknuseren få en renessanse, mens mekanisk ugrasbekjempelse vil kunne bli enda viktigere enn det er i dag.

Vi ser nå at maskinbransjen posisjonerer seg for nettopp dette. Redskapsprodusentene ser mulighetene som ligger i et forbud mot glyfosat. De har begynt å ruste seg for en framtid uten plantevernmidler. Bare i løpet av det siste året har store navn som Amazone og Lemken kjøpt opp mindre produsenter som spesialiserer seg på mekanisk ugrasbekjempelse.

Og under nyhetslanseringen hos Horsch i sommer, kom det klart fram at de utvider produktporteføljen med harver og andre mekaniske løsninger for ugrasbekjempelse. Denne dreiningen mot mer utstyr for mekanisk ugrasbekjempelse kommer sjølsagt fordi produsentene mener det vil være penger å hente i dette markedet. For bonden er det også et signal om at det er endringer i lufta. 

Forbrukerne blir stadig mer krevende, myndighetene blir stadig mer regulerende, og handlingsrommet for bonden blir stadig trangere. Det er selvsagt positivt at vi får renere matvarer, men vi kan ikke overlate dette til matprodusentene alene.

Bønder er flinke til å omstille seg, men de kommer stadig oftere i skvis mellom samfunnets mange ønsker til landbruket. Vi opplever for eksempel at mange gardbrukere er opptatt av å bevare jordstrukturen gjennom bruk av tiltak som fangvekster, redusert jordarbeiding eller direktesåing. Det bidrar positivt til mindre erosjon og mindre avrenning til bekker og vann, men det fører også til at du må ha mer kontroll på ugraset i åkeren. Hvis glyfosat forsvinner som alternativ, vil vi måtte akseptere at en konsekvens av dette kan bli mindre direktesåing og mer avrenning.

Mekaniske tiltak er vel og bra, men det vil ikke være løsningen på alt. Vekstskifte kan selvsagt være et bidrag i kampen mot ugraset. Det er fint der det går, men hva gjør de gardbrukerne med dårlig jord hvor skikkelige vekstskifter ikke er et alternativ? Mer ugras gir mindre avlinger, og mindre avlinger gir dårligere økonomi for bonden og dårligere matsikkerhet for samfunnet.

Ja visst er det bondens ansvar å produsere mat som er trygg for både mennesker og miljø. Men det er myndighetenes oppgave å lage et regelverk der den ene intensjonen ikke slår den andre i hjel.

Se hva du kan lese om i Bedre Gardsdrift 6/2019 her


Bedre gardsdrift kommer ut ti ganger i året, og er Norges eneste frittstående landbruksfagblad. Vi fokuserer på teknikk, økonomi og vedlikehold, og har reportasjer fra hele landet. Årlig har vi minst 30 sider traktortester og 25 sider gardsanalyser.

Vil du bli bedre kjent med bladet?

Last ned bladet elektronisk

Eller bestill abonnement

Her får du et innblikk i hva vi skriver om

Nøkkelord
Faktaboks

Bedre Gardsdrift kommer ut ti ganger i året, og er Norges eneste frittstående landbruksfagblad. Vi fokuserer på teknikk, økonomi og vedlikehold, og har reportasjer fra hele landet. Årlig har vi minst 30 sider traktortester og 25 sider gardsanalyser.

Vil du bli bedre kjent med bladet?

Last ned bladet elektronisk

Eller bestill abonnement

Her får du et innblikk i hva vi skriver om