Du er her

Bare 30% av inntekta fra jordbruk

Den norske gjennomsnittsbonden hadde i 2015 ei bruttoinntekt på 642 000 kroner, hvor jordbruksinntekta utgjorde 192 000 kroner.
Av Bo Hansen
Publisert 14.02.2017 11:09

Norske gardbrukere hadde ei gjennomsnittlig næringsinntekt på 192 000 kroner i 2015, en økning på ti prosent fra året før. Gjelda var i snitt på to millioner kroner per gardsbruk, en økning på fem prosent fra 2014, skriver Statistisk sentralbyrå, som forklarer de store variasjonene i næringsinntekter og gjeld med at brukene varierer mye i størrelse og produksjon. I tallmaterialet inngår alt fra hobbypreget produksjon til garder med millionomsetning.

39 600 bønder med ei næringsinntekt på kr. 192 000

Gardbrukernes gjennomsnittlige bruttoinntekt på 642 000 kroner i 2015 fordelte seg med 316 000 kroner på lønn og pensjoner, 265 000 kroner kom fra næringsinntekter totalt og 61 000 kroner fra kapitalinntekter og liknende. Næringsinntekta for alle 39 600 personlige gardbrukere utgjorde i gjennomsnitt 192 000 kroner i 2015. Det var en økning på 18 000 kroner fra 2014.

Noen drar tallene opp – andre ned

Om lag 30 prosent av brukerne var uten positiv jordbruksinntekt, mens 12 prosent hadde jordbruksinntekt som utgjorde mer enn 90 prosent av bruttoinntekten. For de 27 800 gardbrukerne som hadde positiv jordbruksinntekt, var jordbruksinntekten 273 000 kroner per bruker. Gode vekstforhold for store deler av landet var en av grunnene til økningen i jordbruksinntektene fra 2014 til 2015.

Svin- og fjørfeprodusentene er vinnerne

Gårdbrukerne med driftsformen svin/fjørfe hadde i 2015 en gjennomsnittlig jordbruksinntekt på 470 000 kroner. Driftsformene kombinert storfe mjølk/kjøttproduksjon og blandet husdyrhold hadde også over 400 000 kroner i jordbruksinntekt. Tilsvarende tall for driftsformene korn og sau var henholdsvis 106 000 og 91 000 kroner. Gårdbrukerne med svin/fjørfe hadde størst økning i jordbruksinntekten fra 2014 til 2015 med 60 000 kroner per bruker. Driftsformene storfe mjølkeproduksjon og kombinert storfe mjølk/kjøttproduksjon økte jordbruksinntekten med drøyt 40 000 kroner, mens korn og sau økte med 12 000 og 1 000 kroner i gjennomsnitt.

Bare 8 % fulltidskornbønder

Tre av fire brukere med driftsformene kombinert storfe mjølk/kjøttproduksjon og storfe mjølkeproduksjon hadde jordbruket som viktigste inntektskilde. Også noe over halvparten av gardbrukerne med driftsformene blandet husdyrproduksjon og svin/fjørfe hadde jordbruket som hovedinntektskilde. Bare åtte prosent av kornprodusentene og 14 prosent av brukerne med sau hadde jordbruket som hovedinntektskilde.

Størst gjeld hos svin-, fjørfe og storfeprodusenter

I 2015 hadde gårdbrukerne en samlet gjeld på 78,7 milliarder kroner. Dette utgjorde 2,0 millioner kroner per gardbruker, en økning på fem prosent per bruker fra året før. Tallene omfatter både privat gjeld og næringsgjeld. I alt 19 prosent av gardbrukerne hadde mindre enn 100 000 kroner i gjeld, mens 14 prosent hadde fire millioner kroner eller mer i gjeld. Renteutgiftene for 2015 utgjorde nær 2,7 milliarder kroner. Per bruker utgjorde dette 68 000 kroner, 5 000 kroner mindre enn året før. Tar en med tall for ektefelle/samboer, øker gjeld og renteutgifter til henholdsvis 89,9 og 3,2 milliarder kroner.

Gjelda per bruker varierte fra 1,2 millioner kroner på bruk med driftsformen sau og til fem millioner kroner for brukerne med driftsformene blandet husdyrproduksjon og svin/fjørfe. Om lag 51 prosent av brukerne med svin/fjørfe hadde mer enn fire millioner kroner i gjeld. Tilsvarende andel for brukere med driftsformen sau var under fem prosent.

Kvinnene henger etter

Om lag 15 prosent av de personlige brukerne er kvinner. Kvinnelige gardbrukere hadde i gjennomsnitt ei bruttoinntekt på 500 000 kroner og næringsinntekt fra jordbruk på 121 000 kroner i 2015. Jordbruksinntektene utgjorde 24 prosent av gjennomsnittlig bruttoinntekt. Den gjennomsnittlige bruttoinntekten for kvinnelige brukere i 2015 var 25 prosent lavere enn bruttoinntekten for de mannlige brukerne. For jordbruksinntekter var kvinnenes inntekter drøyt 40 prosent lavere enn for menn. Kvinnelige gardbrukere hadde i gjennomsnitt litt høyere lønnsinntekt enn mannlige. De kvinnelige brukerne hadde i gjennomsnitt 1,5 millioner kroner i gjeld mot 2,1 millioner kroner for menn.

(Kilde: Statistisk sentralbyrå)