Mjølk er ikke hva det en gang var

Mjølk omfatter kumjølk og geitemjølk, men geitemjølka utgjør bare én prosent av den samlede mjølkeproduksjonen, kommer det fram i en analyse av det norske landbruket i 2015, som Statistisk sentralbyrå har foretatt.

Import av ost og yoghurt øker

Produksjonen av kumjølk nådde sitt høyeste nivå på 1980-tallet med vel 1 900 millioner liter. På 1990-tallet begynte forbruket av mjølk til direkte konsum å gå ned. Forbruket av mjølkeprodukter som ost og yoghurt har økt, men etter hvert er det blitt en betydelig import av slike produkter. I 2014 er det beregnet at 13 prosent av osten og 16 prosent av yoghurten ble importert, skriver Ole Rognstad i Statistisk sentralbyrå.

Mot mer spesialisering

I 1959 var det mjølkeku på tre av fire gardsbruk, og gjennomsnittet var fire kyr per bruk. En betydelig del av gardsbrukene hadde bare én eller to kyr, og produksjon var hovedsakelig for eget forbruk. Ofte var de fleste husdyrslaga representert på garden, men etter hvert gikk utviklinga i retning av å satse på ett husdyrslag. I 2015 var det mjølkeku på 21 prosent av gardsbrukene, og gjennomsnittet var 25,6 kyr per bruk.

Samdrifter tar 25 % av kyrne

Utover 1990-tallet ble det etablert samdrifter i mjølkeproduksjonen. I 2015 tilhørte 25 prosent av mjølkekyrne samdrifter. I gjennomsnitt var det 48 kyr per samdrift, mot 22 kyr for de øvrige brukene med mjølkeproduksjon.

Robotene kommer!

På begynnelsen av 2000-tallet ble de første mjølkerobotene tatt i bruk i norske fjøs. Ved utgangen av 2013 hadde 14 prosent av gardsbrukene med mjølkeproduksjon installert robot. Disse brukene disponerte 30 prosent av alle kuplassene og hadde i gjennomsnitt 62 kuplasser. Statistisk sentralbyrå har ingen oppdaterte tall for hvor mange gardsbruk som har robot i dag, men vi må anta at antallet har steget jevnt siden 2013.