Hvor mye snø tåler taket?
Spørsmålet er høyst aktuelt etter at et fjøstak raste sammen i Ringsaker tirsdag og tre kyr måtte nødslaktes.
Einar Dobloug, byggrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet, synes det er vanskelig å gi noe fasitsvar på spørsmålet. Dette fordi landbruket i mange år har vært i en særstilling i forhold til byggeforskrifter.
Snølast på eldre driftsbygninger
Tips til takmåking
NLR gjengir noen kjøreregler fra Direktoratet for byggkvalitet som kan være greie å ta med seg før du kryper opp på låvetaket:
- Sørg for å ivareta din egen sikkerhet under måkingen
- Taket bør måkes jevnt. Skjevbelastninger kan være mer kritisk enn en større, jevnt fordelt belastning
- Ikke fjern all snøen – det er lett å skade papp-, plate- eller taksteinstekninger. La det være igjen 10-20 centimeter snø på taket
- Vurder hvor snøen havner – det kan være at tilstøtende tak- og veggkonstruksjoner ikke tåler den ekstra belastningen
- Dersom snøen langs husveggene har fonnet seg helt opp til taket, må en være forsiktig med å bruke maskiner til å fjerne snøen, fordi snøen på taket kan bli ustabil og settes i bevegelse
- Unngå at store snømengder kommer i bevegelse samtidig. En wire som føres gjennom snølaget kan fjerne mye snø, men en rask avlastning kan sette huskonstruksjonen i svingninger som den ikke tåler.
Vanskeligst er det å gi et godt svar når det gjelder eldre driftsbygninger, da det er umulig å vite hvor stor snølast de er dimensjonert for. Bare et trent øye og fagkompetanse kan gi en pekepinn på når du må reagere.
– Man kan se på konstruksjonen om den virker spinkel eller solid, men vi klarer ikke å gi et eksakt svar på om du må sette inn tiltak ved 50 centimeter eller 60 centimeter, forteller Dobloug til hjemmesida til NLR.
Han råder deg likevel til å vurdere tiltak i god tid før du har kritisk store snømengder på taket av gamle driftsbygninger.
Dimensjonering på nyere driftsbygninger
Lettere blir det hvis driftsbygningen er oppført i løpet av de siste tjue åra.
– Nå finnes det kommunevis fastsatt snølast med utgangspunkt i kommunesenteret, som i tillegg justeres for høyde over havet. Det betyr at driftsbygninger som er oppført høyt over havet er dimensjonert for mer snø enn dem som står i lavlandet, forklarer rådgiveren videre.
Dobloug gir noen enkle tommelfingerregler: Dersom taket er dimensjonert for 250 kilo snølast per kvadratmeter, vil det i praksis tilsvare ca. 80 centimeter tørr snø eller om lag 60 centimeter våt snø.
Vær OBS ved ombygde driftsbygninger
Der driftsbygningene har vært gjenstand for flere ombygninger er det ekstra vanskelig å beregne hvor mye snø taket tåler.
– Ombygginger kan endre bygningens konstruksjon og dermed bæreevne. Ikke alle har tatt hensyn til dette når bygningen tilpasses en ny produksjon eller moderne og større utstyr, sier Dobloug til NLRs hjemmeside.
Rådgivere har liten tro på at det hjelper med enkelte byggetekniske tiltak for å hindre takkollaps, som for eksempel oppstøtting med stolper. Dette er et omfattende og vanskelig arbeid og dersom det dreier seg om dyrerom, er det svært lite ønskelig å ha en stolpe midt i rommet, lyder siste anbefaling fra Dobloug.
