Store løvtrær gir best økonomi for den som venter
Den største økonomiske gevinsten i produksjonen av løvtrær får du ved store dimensjoner kombinert med høy kvalitet.
(Fra Bedre Gardsdrift nr. 1/1999)
Frode Grøntoft ved Fylkesmannens landbruksavdeling i Oslo og Akershus er usedvanlig klar i talen.
Løvtrær oppnår atskillig større dimensjoner og på kortere tid, dersom de får beholde en stor grønn krone. Faktisk atskillig større enn det norske produksjonstabeller beskriver. Tabellene går ikke lenger enn til en brysthøydediameter på ca. 30 cm, men de høyeste tømmerprisene oppnår du først fra 40-50 cm og oppover.
Må lære av Europa
I tilsvarende europeiske produksjonstabeller følger enn bestandet fram til store dimensjoner med et lavt tretall pr. dekar. Det er neppe tilfeldig at europeerne priser stort kvalitetstømmer så høyt som de gjør. I Europa har de lang tradisjon for løvtreskjøtsel og -foredling. På dette området har vi mye å lære.
Grøntoft tar med dette et oppgjør med den rådende norske oppfatningen om skjøtelse av løvskogen.
Dagens økonomiberegninger signaliserer at økonomien i løvskog er uavhengig av skjøtsel. I løvskogen skal det satses på middelmådige resultater ved minimal innsats. Konklusjonen blir at løvtrær kanskje kan konkurrere med gran noen steder, spesielt dersom grana er full av råte.
Krever beinhard tynning
Opp mot dette skisserer Grøntoft en plan der framtidas kvalitetstrær er kvistfrie fra liten stammediameter og skal ha stor dimensjon. Når trærne har nådd den høyeste kvalitetsklassen, Suveren kvalitet, er det bare 20 trær igjen på målet.
Denne utradisjonelle kraftige reduksjonen av trær skyldes flere ting. For det første er løvskog lyskrevende og trenger atskillig større plass for å være i god vekst når rotstokkene er kvistet opp. Løvtrevirket beholder hardheten i veden til tross for maksimal vekst.
Prisene på kvistfritt tømmer vil øke sterkt med stigende dimensjon. Dernest blir tredjestokken hos de fleste løvtreslag (unntatt eik) ofte slip eller i beste fall sekunda skur i dagens svakt eller utynnede bestand. Det skjer fordi greiner ikke blir fjernet, men dør, tørker, råtner eller vokses over fordi de sitter for høyt til å bli fjernet kunstig. Disse kvalitetene er uinteressante for bestandets tømmerverdi.
Tredje- og fjerdestokken vil sannsynligvis være mer økonomisk interessant som friskkvistsortiment. Dette kan oppnås ved solid tynning når kvistfri kvalitet er sikret på de første sekssju meterne. Hard tynning og friskkvistandelens bidrag til økende tømmerandel, gir redusert andel slip. Dette er en stor fordel så lenge avsetningen på slip er problemfylt, og prisene er lave, påpeker Grøntoft.
Det lønner seg å vente
Hvor høy verdi kan et maksimalt skjøttet bestand få, spør du naturligvis? I sine framtidsberegninger opererer Grøntoft med en pris på tusen kroner kubikken for kvaliteten presis og fjortenhundre kroner for suveren av gråor. Skurandelen blir anslått til femti prosent. Tømmerkvalitetene for presis og suveren vil gå ned til brysthøydediameter på henholdsvis 27 og 41 cm.
Tenker vi oss at vi avvirker alle de førti trærne som står på målet etter 33 år i kvalitet presis, utgjør dette skur til en verdi av kr 16 000. Brysthøydediameteren er da på ca. 27 cm og volumet på 0,3 kbm for de første seks meter presis.
I et opplegg hvor vi bare hogger halvparten av trærne i 33 års alderen og lar de resterende 20 trærne bli stående i nye 19 år, oppnår vi kvaliteten Suveren for disse. Nå er brysthøyde-diameteren oppe i 41 cm og volumet på 0,7 kbm for de første seks meterne.
- Disse tærne representerer alene en verdi på kr 28 000. Tar vi så med verdien for de 20 trærne som ble avvirket for 19 år siden (kr 8000), gir et slikt hogstopplegg en total skurverdi på kr 36 000 per mål. Det vil si en volumøkning på 133 prosent og en verdiøkning på 380 prosent for de 20 Suverene tærne på 19 år, avslutter en fornøyd Frode Grøntoft.
