Johnny og Marthe bryter enmeters-regelen for å levere stafettpinnen videre
Johnny og Marthe bryter enmeters-regelen for å levere stafettpinnen videre

Johnny avslutter med stil

Melkebonden selger slektsgarden i full produksjon for å sikre videre drift.

Publisert

Litt for ofte hører vi om gardsinteressert ungdom som ikke slipper til fordi de mangler en odelsgard å gå til. Når bonden nærmer seg pensjonsalder, er det fristende å selge melkekvoten for å skaffe seg sin egen private AFP-ordning, spesielt med de høye kvoteprisene vi har sett de siste åra.

En av for få

Johnny Stokke på Averøya i Møre og Romsdal valgte en litt annen vri.

Han har passert seksti, og vurderte en periode å selge melkekvoten da staten gjennomførte den ekstraordinære runden i slutten av 2019. I romjula var han på besøk hos en sambygding for å by fram den delen av kvoten som måtte selges privat.

– Du må heller selge hele garden, jeg vet om en kjøper, sa sambygdingen.

Og slik ble det.

Uten betenkningstid

Birger Gikling Ingeborgvik og samboeren Marthe Sirivik er over snittet engasjert i landbruket. Begge har tatt agronomutdannelse, og de har vært på jakt etter en passende gard for å slå seg ned på.

– Jeg husker godt da Johnny ringte på nyttårsaften for et lite år siden. Det var litt for godt til å være sant at en i bygda der jeg har vokst opp ville selge en gard i drift. Derfor svarte jeg umiddelbart ja til å kjøpe. Vi måtte vente to dager i spenning før vi kom oss i banken på nyåret. Det var nok de to lengste døgna jeg har opplevd, sier Birger.

Ikke uten vemod

For Johnny er det både vemodig og en lettelse å overlate slektsgarden til nye eiere. I over hundre år og gjennom fire generasjoner har familien Stokke utviklet Rishaugen gard til et robust heltidsbruk.

Melkekvoten er på 260 000 liter, og garden har 170 dekar dyrka jord. Løsdriftfjøset fra 1992 har 36 liggebåser, og Johnny satte inn melkerobot i 2008.

– Jeg har i mange år tenkt at det er for få garder som blir omsatt på det åpne markedet. Å være gardbruker er så spesielt at det krever stort engasjement og interesse for å gjøre det godt. Det finnes nok av eksempler på folk som har tatt over farsgarden uten å egentlig ha lyst. De siste årene har det blitt klart at ingen av mine etterkommere er interessert, forteller Johnny.

Økonomi

Å selge en gard i full produksjon er ikke nødvendigvis det som gir mest i kassa. Mange velger heller å selge kvote, dyr og redskap. Dermed sitter gardbrukeren ofte igjen med en aldersbolig med stor tomt.

– Økonomisk hadde jeg nok kommet like greit ut på den måten, men jeg er ikke så sikker på om jeg hadde fått et bedre liv med å sitte å se på forfall av bygninger og jord. Å selge slektsgarden og flytte er litt tøft akkurat nå, men jeg føler meg trygg på at dette blir bra for både meg og garden i framtida, sier Johnny.

Smidig overgang

I løpet av 2020 har de unge gardkjøperne deltatt i arbeidet på garden. Det er greit å gjøre seg kjent med detaljene før de skal ta over det fulle ansvaret fra nyttår 2021.

– Jeg vil berømme både Tine, Felleskjøpet, Surnadal sparebank og mange andre for all velvilje i forbindelse med overtakelsen, sier Marthe.

De to unge bøndene synes også Johnny fortjener honnør for at han valgte å gi slipp på slektsgarden for at de skulle få muligheten til å bli gardbrukere.

– Han har stått på til siste slutt. Alt vedlikehold og inseminering har blitt utført til punkt og prikke. Derfor overtar vi et velholdt bruk i full produksjon fra første dag, forteller de to unge lovende gardbrukerne på Averøy

Powered by Labrador CMS