Inga miskunn for lapplause bønder
Det er utan tvil meir alvorleg for ein bonde, landbruksentreprenør eller yrkessjåfør å miste førarkortet enn for ein student i by'n. Det bryr ikkje retten seg så mykje om.
I BG 06/17 skriv vi om kva som skjer om du mistar lappen. I Noreg har vi mellom dei strengaste reglane i verda kring tap av førarrett, og det blir vist lite miskunn. Der er ein viss fleksibilitet i lovverket, men den fleksibiliteten er liten. Enkelte har prøvd seg for å få letta på straffa, om enn til liten nytte.
Under finn du konklusjonen etter at Høgsterett behandla ei slik sak, der vedkomande som mista førarkortet opplevde straffa som alt for streng. Vi kan slå fast at om du har gjort noko litt for dumt i trafikken, er det lite hjelp i å seie "ver så snill" etterpå.
Regelverket og praktiseringa av det finn du meir om i komande utgåve av Bedre Gardsdrift.
Frå ein høgsterettsdom om tap av førarrett
Høgsterettsdommar er skrivne på ein spesiell måte, men vi gir att ein stor bolk av teksten her. Først blir det vist til kva forsvararen meiner. Så til kva Lagmannsretten kom fram til. Til sist kjem høgsterettsdommaren sin konklusjon.
Forsvareren har også anført at tap av førerretten vil ramme domfelte uforholdmessig hardt. Han er drosjeeier, forsørger ektefelle og to barn og har betydelig gjeld. Domfelte har ikke mulighet til å skaffe seg inntekter på annen måte. Forsvarer har blant annet vist til vegtrafikkloven § 33 nr. 1 siste ledd og forskriften § 1-3. Lagmannsretten uttalte:
« Til dette bemerker lagmannsretten at det spesielt for yrkessjåfører må stilles særlige krav til aktsomhetsnivået i trafikken. Det vil gjelde generelt at alle yrkessjåfører, på samme måte som andre som er avhengige av bil i sitt yrke, vil bli rammet hardt dersom de må la bilen stå. Det har ikke vært hensikten bak regelverket at yrkessjåfører skal nyte godt av kortere tapstid enn andre som ikke er avhengig av bilen til daglig, og det kan ikke sees at As situasjon er vesentlig annerledes enn for andre yrkessjåfører. Virkningen er ikke mer byrdefull enn for andre yrkessjåfører som blir utsatt for tap av førerett, og det kan ikke sees å foreligge slike særdeles formildende omstendigheter som er omtalt i vegtrafikkloven § 33 nr. 1 sjette ledd. Også her må hensynet til trafikksikkerheten og den alminnelige lovlydighet være utslagsgivende. »
Vedkomande høgsterettsdommar har denne konklusjonen:
Jeg er her i det vesentlige enig i lagmannsrettens begrunnelse, og slutter meg til at det ikke er grunnlag for å gå under minstetiden etter §33 nr. 1 sjette ledd.