Tilbake til leilendingslandbruket
LEDER: Moderne bønder er vår tids leilendinger. ”Bli større!” roper myndighetene. Og bøndene svarer med å bygge nye fjøs, i stadig større grad basert på leid kvote og leid areal, både til gras og gjødsel.
Lederartikkelen er hentet fra Bedre Gardsdrift 5/2016.
Men hva skjer så? En leiekontrakt på jord har gjerne ti års gyldighet. Lånet har 20 –30 års nedbetalingstid. I de verste tilfellene får du leie både jord og kvote fra år til år.
Skal du drive rasjonelt, må jorda være god. Og da er flere interesserte i samme teigen. Mens den mer marginale jorda er det ingen som vil leie, for ingen har tid til å høste bratte bakker og kronglete smålapper med ødelagte grøfter. Det blir dyrere enn å betale overpris for store, flate teiger, for tida er knapp og tid er penger.
For mange er situasjonen en tikkende bombe. Fra i fjor til i år er middel jordleiepris for så viktige arealer som gras og korn i Trøndelag gått opp med rundt 30 prosent. Det er dramatisk! Fra ulike steder i landet, hvor det satses i landbruket og tilgangen på jord er begrenset, meldes det om at leiejorda fordeles gjennom auksjonsliknende prosesser. Om en annen bonde overbyr deg for jorda du har drevet de siste 10 årene, har ikke du annet å gjøre enn å by enda høyere, eller finne ny jord langt unna garden. Alternativet er å trappe ned produksjonen, og da har du ikke inntekter til å betale lån og avdrag. Du er ikke lenger en fri bonde, du er et gissel.
De som leier ut jorda har i all hovedsak takket farvel til landbruket, og lar verdien av jorda bli en passiv og innbringene inntektskilde. Noen bor fremdeles på eiendommen, andre har den bare som feriested, mens de bor og betaler skatt i en eller annen storby. På den måten er leie av jord og kvoter en sikker måte å spa penger ut av landbruket og nærområdet på. Kjøper du en traktor, går tross alt en skjerv av pengene til en maskinforhandler som du har nytte av i framtida. Leier du en elektriker, bidrar du til at en lokal handverker opprettholder sitt levebrød, og forhåpentligvis også er tilgjengelig neste gang du skal ha utført slikt arbeid. Leier du jord, vet du bare at noen som ikke sjøl ønsker å utnytte en så viktig ressurs får mer penger til eget privatforbruk.
Jo mer de frie markedskreftene får slippe til i det norske landbruket, jo klarere står det fram at landbruket ikke er egnet for den slags tenkning. Spørsmålet er om bondelaget, småbrukarlaget, regjering og storting forstår alvoret. Så langt ser det ikke slik ut.
Se hva du kan lese om i Bedre Gardsdrift 5/2016 her
Bedre gardsdrift kommer ut ti ganger i året, og er Norges eneste frittstående landbruksfagblad. Vi fokuserer på teknikk, økonomi og vedlikehold, og har reportasjer fra hele landet. Årlig har vi minst 30 sider traktortester og 25 sider gardsanalyser.
Vil du bli bedre kjent med bladet?
Her får du et innblikk i hva vi skriver om
