Hvorfor ikke standardfjøs?
LEDER: «Bedre Gardsdrift er overbevist om at det er penger å spare ved økt standardisering. Men det er vanskelig å få fram konkrete tall.»
Lederartikkelen er hentet fra Bedre Gardsdrift 6/2016.
Opp gjennom årene har vi besøkt utallige fjøs, men vi kan ikke minnes å ha vært i to like ku- eller småfefjøs. For gris og spesielt høns derimot, er det mye likt. Det forklares blant annet med at det i disse produksjonene er godt dokumentert hva som er den beste løsningen og at dette er kraftfôrbaserte produksjoner med standardiserte fôringssystemer. Grisefjøs og hønsehus kan i prinsippet plasseres hvor som helst. De er ikke avhengige av beite eller egenprodusert
fôr, og de er som regel komplette nybygg.
Driftsbygninger for drøvtyggere har mange flere variabler: Kvote, fôrgrunnlag, fôringsløsninger, gjødselhandtering, tilgang til beite, samt ymse gjenbruk av eldre driftsbygninger. Rett nok er mange løsninger og prinsipper like, men like fullt krever hvert eneste fjøs en komplett prosjektering. En liten endring i betongarbeidet eller noen ekstra kalvebåser krever nye beregninger av både armering, betong og innredning. Noen foretrekker å bygge i stål og betong, mens andre vil bruke egen skog.
Når vi ellers ser hvordan standardisering og masseproduksjon bidrar til reduserte kostnader, undres vi over at det ikke gjøres mer av dette på hus for drøvtyggerne, til tross for at utgangspunktet er mer fragmentert. Når vi spør melkeprodusenter om standardisering er svaret ofte ”vet ikke”, eller at forholdene er så spesielle. Mange sauebønder hevder at de vanskelig kan standardisere på grunn av for dårlig økonomi. Men én traff kanskje spikeren på hodet:
– Hver bonde har minst to meninger og da er det ikke lett å få til noe felles.
Det er blitt gjennomført flere prosjekt for å finne fram til standardiserte melkefjøs, uten at det har lykkes. Et av prosjektene strandet fordi konkurransetilsynet ikke likte at leverandørene diskuterte felles løsninger. Vi er heller ikke overbevist om at leverandørene faktisk ønsker standardisering, da det også kan medføre reduserte inntekter for dem. Det er ikke mye avvik som skal til før regningen skrives med gaffel.
Prosjekteringskostnaden for et nytt fjøs er gjerne mellom 50 og 100 000 kroner. Det utgjør kun én prosent av den totale byggekostanden. En erfaren fjøsprosjektør anslo at han fort kan spare 50 000 hvis han kan kopiere et eksisterende fjøs. 50 000 kan oppleves som en dråpe i møkka når den totale kostnaden er nærmere 10 millioner. Men trolig er det enda mer å spare videre utover i byggeprosessen. Husk også at alle kostnader som kommer på toppen av det nødvendige betyr tilsvarende større lån, som må betales tilbake med renter.
Bedre Gardsdrift er overbevist om at det er penger å spare ved økt standardisering. Men det er vanskelig å få fram konkrete tall. Vi ønsker å skape debatt om dette, og oppfordrer deg til å dele eventuelle tanker og meninger på vårt debattforum på gardsdrift.no. Vi vil følge opp dette og videreformidler mer enn gjerne gode eksempler på kostnadsbesparende løsninger i nye fjøs av alle slag.
Se hva du kan lese om i Bedre Gardsdrift 7/2016 her
Bedre gardsdrift kommer ut ti ganger i året, og er Norges eneste frittstående landbruksfagblad. Vi fokuserer på teknikk, økonomi og vedlikehold, og har reportasjer fra hele landet. Årlig har vi minst 30 sider traktortester og 25 sider gardsanalyser.
Vil du bli bedre kjent med bladet?
Her får du et innblikk i hva vi skriver om
