Fiber til folket

Internett har blitt en grunnleggende infrastruktur. Koronakrisen har med tydelighet vist oss at vi ikke lenger kan snakke om internett som om det er noe vi kun bruker til surfing, gaming og Netflix. Når store deler av arbeidsstyrken ble beordret hjem på hjemmekontor, når alle landets elever ble sendt hjem for fjernundervisning, ble det helt tydelig at skikkelig internettilgang er en nødvendighet.

For noen har det selvsagt vært slik lenge. Lenge før andre begynte med hjemmekontor, har bonde praktisert fjøskontor.

Dagens bonde er framoverlent, opptatt av teknologisk nyvinninger, og drifta er i stor grad datadrevet. «Big data» og tingenes internett er for lengst blitt begreper i næringa. Hver dag produserer garden mengder av data som bidrar til å effektivisere landbruket og gjøre dyrehelsa bedre. I dagens fjøs har roboter melket i snart to tiår, de tar seg av rengjøringa i skrapearealet, og de er i full gang med fôringa. Kamera vurderer hold på kua, andre passer på under lamming og kalving.

Aktivitetsmåleren samler løpende informasjon om kua, og på beitet er det virtuelle gjerder som holder styr på dyra. I traktoren og via redskaper samler terminalen store mengder data om alt fra utførte arbeidsoppgaver, areal, sprøytemiddelbruk, såmengder og desslike. Alt dette krever nettilgang og for bonden som driftsleder er det uholdbart å være avhengig av et nett som til stadighet faller ut.

Det meste av Norge har i dag internett, men det er stor forskjell på tilbudet. Rapporten om bredbåndsdekning som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet får utarbeidet hvert år, viste i fjor at mens nesten samtlige husstander i byer og tettbygde strøk har tilgang på høyhastighetsbredbånd, er det mindre enn 60 prosent i mer grisgrendte strøk som har tilgang på dette, og kun 45 prosent har fiberdekning.

Regjeringen har hatt som mål at 90 prosent av husstandene i Norge skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd med minst 100 Mbit/s innen 2020. Per september i fjor lå tallet på 86 prosent. Kostnadsanalysen viser at det vil koste opp mot 25 milliarder kroner å gi resten av befolkningen fiber, og av dette vil statlig støtte utgjøre rundt 12–16 milliarder. Tar regjeringen til takke med radionett, blir kostnaden bare 2,6 milliarder, med rundt en milliard i statlige støtte. Den gjennomsnittlig nedlastningshastighet for norske privatbrukere overstiger imidlertid den som er tilgjengelig i denne rimeligere løsningen.

Utbygging av ny infrastruktur for den digitale kommunikasjonen vil naturlig nok ta tid, men det er uholdbart at det er områder som stadig er uten skikkelig internettforbindelse som stadig blir nedprioritert. Det er for enkelt å avskrive de mer grisgrendte strøka når investeringene skal gjøres. Skal du ha fiber i dag, er du i praksis prisgitt velvillige naboer. Hvis noen ikke ønsker å bli med på spleiselaget, risikerer du å stå uten fiber. Det er faktisk ikke greit.

Og fortsatt er det de som har internett hengende i en tynn tråd, bokstavelig talt. De er prisgitt at høststormen ikke river over ende kobberledningen som sørger for internett, for da blir ikke den reparert. Kobberledningene skal nemlig bort, og i løpet av de neste to åra skal de være fjernet. Da må solide og stabile alternativer være på plass.

Vi frykter at myndigheter og leverandører nok en gang vil prioritere bort de siste, dyreste prosentene i sluttfasen. Bygder og bruk må med når fiberkartene skal tegnes.

Se hva du kan lese om i Bedre Gardsdrift 8/2020

Tidligere lederartikler:

• Enklere håndtering av presenningen

  På Årnes i Akershus finner vi Erik Asdahl, en kreativ type med flere småsmarte løsninger på garden.

• Hva skjer med jordleieavtalen når garden skifter eier?

  Har du en jordleieavtale som gjelder for 10 år, er det usikkert hva som skjer dersom landbrukseiendommen blir solgt. Landbruksdepartementet vil ikke ta stilling til dette.

• Har du tatt sesongsjekken av snøplogen?

  Snøploger er ikke lenger enkle stålplater som kan stå i takdryppet bak låven hele sommerhalvåret. De krever faktisk vedlikehold. Årets lærling i landbruksmaskinbransjen, Odin Klever, viser her noen generelle sjekkpunkter.

• BRI Agri AS blir medeier i Trailer Systems AS

  Markerer en betydelig milepæl for Trailer Systems AS.

• Rimelig mekanisering av gjødsel­skrapinga

  Med bare middels godt kuttet gras, et godt slanket budsjett og to blindganger, ble skraperoboten valgt bort. Det angrer ikke Svein Inge Ydse på.

• Grønn Traktor AS inngår samarbeid med Moni Worldwide

  Grønn Traktor AS er søsterselskap til Krokkasser.no AS, som har hovedkontor på Frya i Gudbrandsdalen. Nå blir de en del av nettverket til Moni i Norge.