Fiber til folket

LEDER: «Det meste av Norge har i dag internett, men det er stor forskjell på tilbudet.»

Publisert

Internett har blitt en grunnleggende infrastruktur. Koronakrisen har med tydelighet vist oss at vi ikke lenger kan snakke om internett som om det er noe vi kun bruker til surfing, gaming og Netflix. Når store deler av arbeidsstyrken ble beordret hjem på hjemmekontor, når alle landets elever ble sendt hjem for fjernundervisning, ble det helt tydelig at skikkelig internettilgang er en nødvendighet.

For noen har det selvsagt vært slik lenge. Lenge før andre begynte med hjemmekontor, har bonde praktisert fjøskontor.

Hver dag produserer garden mengder av data som bidrar til å effektivisere landbruket og gjøre dyrehelsa bedre.

Dagens bonde er framoverlent, opptatt av teknologisk nyvinninger, og drifta er i stor grad datadrevet. «Big data» og tingenes internett er for lengst blitt begreper i næringa. Hver dag produserer garden mengder av data som bidrar til å effektivisere landbruket og gjøre dyrehelsa bedre. I dagens fjøs har roboter melket i snart to tiår, de tar seg av rengjøringa i skrapearealet, og de er i full gang med fôringa. Kamera vurderer hold på kua, andre passer på under lamming og kalving.

Aktivitetsmåleren samler løpende informasjon om kua, og på beitet er det virtuelle gjerder som holder styr på dyra. I traktoren og via redskaper samler terminalen store mengder data om alt fra utførte arbeidsoppgaver, areal, sprøytemiddelbruk, såmengder og desslike. Alt dette krever nettilgang og for bonden som driftsleder er det uholdbart å være avhengig av et nett som til stadighet faller ut.

Det meste av Norge har i dag internett, men det er stor forskjell på tilbudet. Rapporten om bredbåndsdekning som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet får utarbeidet hvert år, viste i fjor at mens nesten samtlige husstander i byer og tettbygde strøk har tilgang på høyhastighetsbredbånd, er det mindre enn 60 prosent i mer grisgrendte strøk som har tilgang på dette, og kun 45 prosent har fiberdekning.

Regjeringen har hatt som mål at 90 prosent av husstandene i Norge skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd med minst 100 Mbit/s innen 2020. Per september i fjor lå tallet på 86 prosent. Kostnadsanalysen viser at det vil koste opp mot 25 milliarder kroner å gi resten av befolkningen fiber, og av dette vil statlig støtte utgjøre rundt 12–16 milliarder. Tar regjeringen til takke med radionett, blir kostnaden bare 2,6 milliarder, med rundt en milliard i statlige støtte. Den gjennomsnittlig nedlastningshastighet for norske privatbrukere overstiger imidlertid den som er tilgjengelig i denne rimeligere løsningen.

fortsatt er det de som har internett hengende i en tynn tråd, bokstavelig talt. De er prisgitt at høststormen ikke river over ende kobberledningen som sørger for internett, for da blir ikke den reparert.

Utbygging av ny infrastruktur for den digitale kommunikasjonen vil naturlig nok ta tid, men det er uholdbart at det er områder som stadig er uten skikkelig internettforbindelse som stadig blir nedprioritert. Det er for enkelt å avskrive de mer grisgrendte strøka når investeringene skal gjøres. Skal du ha fiber i dag, er du i praksis prisgitt velvillige naboer. Hvis noen ikke ønsker å bli med på spleiselaget, risikerer du å stå uten fiber. Det er faktisk ikke greit.

Og fortsatt er det de som har internett hengende i en tynn tråd, bokstavelig talt. De er prisgitt at høststormen ikke river over ende kobberledningen som sørger for internett, for da blir ikke den reparert. Kobberledningene skal nemlig bort, og i løpet av de neste to åra skal de være fjernet. Da må solide og stabile alternativer være på plass.

Vi frykter at myndigheter og leverandører nok en gang vil prioritere bort de siste, dyreste prosentene i sluttfasen. Bygder og bruk må med når fiberkartene skal tegnes.