Den problematiske plasten
«Hvalen på Sotra med 30 plastposer i magen ble en vekker for mange. Kort tid etter gikk Veterinærinstituttet ut og advarte om at det ikke bare er fugler og dyr til havs som får i seg plast. Også kyr jafser i seg plast.»
Lederartikkelen er hentet fra Bedre Gardsdrift 3/2017.
Plasten er et nyttig hjelpemiddel. For bonden har den blitt nærmest uvurderlig. Hvert år bruker det norske landbruket rundt femten tusen tonn med plast. Gjødselsekk, såkornsekk, solfangerfolie. Alt er det laget av plast. Det aller meste av plastforbruket går likevel til rundballer. Og med god grunn. Flere studier de siste årene har dokumentert at du får minst tap av grovfôr når du produserer det som rundballer enn når du legger det i plansilo eller tårnsilo.
Unger som vokser opp i dag har større sjanse for å se rundballer på jordene enn beitende kyr. Kanskje er det ikke så rart at rundballer har fått så mange fantasifulle navn. Traktoregg, gardsmallows, kumatpakke. Men om disse hvite gigantperlene som ligger utover landet innbyr til fantasifull ordlek, er det stadig flere som setter dem i halsen. Bokstavelig talt.
Hvalen på Sotra med 30 plastposer i magen ble en vekker for mange. Kort tid etter gikk Veterinærinstituttet ut og advarte om at det ikke bare er fugler og dyr til havs som får i seg plast. Også kyr jafser i seg plast. Og de kan få i seg skremmende store mengder. Det samme ser man også hos vilt som fôres opp. Problemet er blitt så omfattende at Veterinærinstituttet nylig påpekte at rundballeplasten må fjernes også ved fôring av vilt.
Men om oppmerksomheten nå er ny, er problemet gammelt. Plast har dessverre funnet vei ned i dyremager i flere tiår. Søppel som kastes ut av biler eller blåser inn på jorder kan få katastrofale følger når det ikke oppdages i tide, men ender opp i slåtten og havner i grovfôret. Hvert år hører vi om slike dyretragedier. Likevel er det plast fra rundballer som oftest havner i vomma.
Vi ser ofte eksempler på god plasthåndtering når vi besøker garder rundt omkring i landet. Men vi vet også at det dessverre slurves. Noen brenner den, andre graver den ned. Noen lar plasten bli liggende igjen ved fôringsplassen. Atter andre lar dårlige rundballer bli stående igjen i grøfter, år etter år, mens plasten slites i stadig mindre biter, til sjenanse for omgivelsene og fare for dyrelivet.
Etter at returordningen for landbruksplast ble innført, har den norske bondestanden tatt grep, og i dag gjenvinnes store deler av plasten fra landbruket. Til sammenligning kildesorter den gjengse nordmann kun en tredjedel av plastemballasjen fra husholdningene. Men det må ikke bli en sovepute. Når veterinærene varsler om at plastfunn i kumager bare er toppen av isfjellet, er det et varsku om at plasten fremdeles er et problem, også i landbruket. Riktig handtering av landbruksplasten er viktig, både for miljøet, for dyrevelferden og ikke minst for omdømmet til landbruket.
Se hva du kan lese om i Bedre Gardsdrift 3/2017 her
Bedre gardsdrift kommer ut ti ganger i året, og er Norges eneste frittstående landbruksfagblad. Vi fokuserer på teknikk, økonomi og vedlikehold, og har reportasjer fra hele landet. Årlig har vi minst 30 sider traktortester og 25 sider gardsanalyser.
Vil du bli bedre kjent med bladet?
Her får du et innblikk i hva vi skriver om
