Annerledesåret
LEDER: «Vi kan ikke annet enn å håpe at ting blir bedre. Vi må ha blikket på framtida.»
Her i Bedre Gardsdrift startet vi 2020 med å lage vår sedvanlige messekalender, vår faste oversikt over landbruksmesser i inn- og utland. Den forandrer seg ikke stort, bortsett fra datoene selvsagt. Iblant finner noen arrangører riktignok ut at de vil flytte litt på tidspunktet, men stort sett rusler og går utstillingene som de nærmest alltid har gjort.
Men så kom mars, og ingenting ble som før.
For andre har pandemien visst seg å være mye mer alvorlig enn ei avlyst messe. Noen er ikke lenger blant oss, andre sliter med ettervirkningene etter sjukdommen.
Vi har måttet stryke den ene messa etter den andre fra kalenderen. Først sommerarrangementene: DLG-Feldtage, Borgeby og Veterandagene. Så røyk Agrisjå og Dyrsku’n. Noen messer har fått nye datoer, bare for å bli strøket igjen de også. Nå melder store utstiller at de ikke vil stille ut noe sted før tidligst på Agritechnica neste november. For andre har pandemien visst seg å være mye mer alvorlig enn ei avlyst messe. Noen er ikke lenger blant oss, andre sliter med ettervirkningene etter sjukdommen. Ingen kan si når en vaksine kommer eller hvor godt den vil virke, og noen flokkimmunitet ser ikke ut til å være innen rekkevidde.
Samtidig sitter bransjen i Norge og skal planlegge Agroteknikk 2021. Det er et år unna. En hel evighet, og samtidig ingen tid som helst. For arrangørene er det mye skal på plass innen den tid. De kan ikke vente og se. Utstillerplasser skal fylles, årets lærlinger nomineres, produktnyheter meldes inn og kåres. Utstillingene skal planlegges, messetilbudene utformes og maskiner poleres. Det er i alle fall slik det pleier å være. Er det en ting vi har lært dette året, er det at ingen kan spå framtida og at ting sjeldent blir som vi planlegger.
som bønder flest vet vi også at det alltid kommer en ny sesong. Vi vet ikke hva den bringer, men vi håper på det beste.
Men som bønder flest vet vi også at det alltid kommer en ny sesong. Vi vet ikke hva den bringer, men vi håper på det beste. At viruset muterer så det blir mindre smittsomt, mindre dødelig. At forskerne om litt har en vaksine klar. At vi alle snart kan treffes igjen og ta hverandre i hendene.
Så ble 2020 ikke akkurat som vi hadde sett for oss, men 2021 er et nytt år, et nytt forsøk. Vi prøver igjen. Vi kan ikke annet enn å håpe at ting blir bedre. Vi må ha blikket på framtida.
Enkelte ting vil kanskje være endret etter pandemien, men vi kan ikke tro at det vil være slik for evig tid. Så vi velger framtidstro. Vi velger håp. Vi velger å glede oss til å se dere igjen på Agroteknikk neste år.
Tidligere lederartikler
-
Fendt 800 er tilbake i manesjen
Alle detaljer og ytelser på nye Fendt 800 Gen5 vitner om at dette er en skikkelig stortraktor, betydelig større enn både forgjengeren og dagens Fendt 700 Gen7.
-
Steinplukkerne møtes til kamp
Å plukke stein manuelt er både kjedelig og ineffektivt. Heldigvis finnes det maskiner som kan utføre jobben, men hvor gode er de? Vi bestemte oss for å teste noen av dem.
-
Kivi-Pekka 6 HD: Stueren steinplukking
Kivi-Pekka håndterer alle situasjoner vi prøver den i. Den er ikke så brutal som Agronic og etterlater ei jevn overflate. Den soper i tillegg med seg de fleste småsteinene.
-
Elho Scorpio 550: Enklest å bruke
Den gule Elho-plukkeren er klart enklest å bruke. Den håndterer de fleste utfordringene på egenhånd.
-
Agronic Rock Tornado 550: Kongen av nydyrking
Agronic er så sterk og brutal at det nesten er skremmende. Dette er steinplukkeren for nydyrkingsfelt. Rock Tornado er mer en steingraver enn en steinplukker.
-
Slik er steinplukkerne i bruk
Selv om steinplukkerne er konstruert for å utføre den samme jobben, er det overraskende store forskjeller.