Kveldsagronomer

Du kan skrive inn kommentarer nederst.

Stadig vekk hører vi om skoler med få eller ingen elever på VG3 landbruk, bedre kjent som agronomlinja. Linjer legges ned, og skolene overlever på hestejenter og anleggsgartnere. De som en gang skal overta gard bruker opp retten tilvideregående utdanning på byggfag og allmennfag.

Det er mange årsaker til at alt for mange gardsungdommer dropper agronomutdanninga. Mer effektiv drift og lavere inntjening gjør at stadig færre bruk kan brødfø mer enn en generasjon. Mange ønsker å gjøre noe annet før de blir bundne til garden, og dessuten er norsk gardsungdom høyt verdsatt arbeidskraft.

Noen år som tømrer, mekaniker eller ingeniør kan være nyttig ballast for en bonde, men det er tross alt fôr- og matproduksjon som er hovedoppgaven. Vi skal ikke ta det for gitt at en dyktig sivilingeniør vet hvordan jordpakkinga påvirkes av lufttrykk, aksellast og fuktighet. Ei heller at han eller hun er kjent med sammenhengene mellom drenering, kalking, gjødsling, ugras og avling.

Mye kan og skal læres av tidligere generasjoner, men å basere framtidas inntektsgrunnlag på foreldrenes erfaringer alene er en risikosport. Mindre marginer gjør at det er mindre rom for prøving og feiling enn før. Og kravene til kvalitet og dokumentasjon på det du skal produsere heves år for år. For i det hele tatt å få gjort noe, må du ha riktig førerkortklasse, HMS-kurs, dyrevelferdskurs, sprøytekurs og maskinførerbevis, krav som nærmest fyller et skoleår alene.

For en 35-åring som flytter hjem med ektefelle og unger på lasset, er det i praksis umulig å bruke et eller to år på tradisjonell agronomutdanning. Stadig flere skoler tilbyr derfor modulbasert agronomutdanning på kveldstid. Når alt kommer til alt tror vi dette er en god løsning som kan gi både i pose og sekk. Voksne elever er godt motiverte, og yrkeserfaring fra andre næringer kan ha sine fordeler når agronomikunnskapen skal erverves.

Vi synes det er prisverdig at landbruksskolene tilpasser seg den nye virkeligheten. Samtidig håper vi myndighetene legger forholdene til rette slik at de som vil jobbe i landbruket får den kunnskapen de og næringa trenger, enten de er 16 eller 40 år.