Ei ulykke kommer sjelden aleine

Det var tordenvær. Jeg rakk ikke å kople ut PCen.

Ved oppstart kom en blå skjerm til syne med en urovekkende feilmelding. Kalde svetteperler skvatt fram i panna.

Slo av og på maskina til ingen nytte. Ringte brukerstøtta. Men vedkommende måtte melde pass.

Jeg så for meg at viktige dokumenter, familiebilder, brev, adresselister, gjødselplaner, KSL-notater, SMIL-søknader og hele gardsregnskapet var tapt for alltid. Verst var det at jeg ikke hadde kopiert bildene av vår nyfødte datter.

Besøk av servicemann var nytteløst. PCen måtte sendes inn til reparasjon. Trøsta var at jeg ble lova at harddisken var uskadd.

Da jeg omsider fikk den tilbake, var harddisken til min store forskrekkelse formatert om, til tross for lovnader om at innholdet skulle berges. "Kunden har selv ansvaret for informasjon som er lagret på datamaskinen", var svaret da jeg fortvila og sint ringte verkstedet.

Denne gangen gikk det bra. Ibas på Kongsvinger henta ut det meste av dataene på harddisken. Noen bilder gikk riktignok tapt - heldigvis ikke dem av den nyfødte. Men en slik redningsaksjon koster flesk. Som privatperson må du regne med et sted mellom seks og ti tusenlapper. Det tar også tid.

Et par uker etter denne hendinga slutta brannvarslingsanlegget å virke. Det vil si at alarmen fungerte godt! Den ulte uavlatelig uten grunn. Vi har hørt om anlegg hvor varslerne tar kvelden én etter én.

De lar seg enten ikke skifte eller så er de så dyre at det er meningsløst å kjøpe nye. Enden på visa blir at du kopler ut kretser eller nøytraliserer systemet med litt tjuvkopling. Flere anlegg står med den viktigste delen, i våningshuset, utkopla.

Innføringa av brannvarslingsanlegg i landbruket har vært prega av at bøndene sjøl har stått for utprøving og kostnadene med det. Mange har fått støtte fra forsikringsselskapene, men kravene til leverandørene har vært for puslete. Det høres jo unektelig litt merkelig ut at det ikke skal være mulig å få levert en røykdetektor etter få år.

Kjøper du brannvarsling, har du bare deg sjøl å stole på. Helst skulle et anlegg hatt en garanti på minimum fem år. Det får du som privatperson, men ikke som bonde! Du må derfor sjøl stille krav om at det kan leveres reservedeler også om ti år.

Hva har disse historiene lært oss?

1.) At virkeligheten er mer dramatisk enn i romanene.

2.) At det lønner seg å ta jevnlig sikkerhetskopier av harddisken.

3.) At leverandørene på flere og flere prøver å fraskrive seg ansvar og i stedet velte det over på bonden.