Sendrektig dyrevelferd

Denne lederartikkelen er hentet fra Bedre Gardsdrift 5/2018.

Bli abonnent du også.

God dyrevelferd er et viktig salgsargument for landbruket i Norge. Det er en fordel vi ikke har råd til å skusle bort.

Mattilsynet gjør en viktig og nødvendig jobb med å føre tilsyn i dyreproduksjonen, selv om vi til tider undrer oss over hvordan denne jobben gjøres. Vi har sett tilfeller der saker om dyrevelferd i enkelte tilfeller har pågått i mange år. Først etter ti år kommer aktivitetsforbudet og trekk i tilskudd. Det er hverken bra for dyrevelferden eller fornuftig bruk av ressurser.

Vi er også overrasket over de store trekkene i tilskudd som flere bønder har fått i det siste. For enkelte har det vært snakk om tap i inntekter på flere hundre tusen kroner. Selv om vi mener at dårlig dyrevelferd bør få reaksjoner, mener vi at det hadde vært langt mer effektivt om Mattilsynet og landbruksmyndighetene hadde samarbeidet tidligere, for eksempel ved at kommunen holdt tilbake tilskuddet inntil bøndene hadde reparert de ulike feilene. I noen tilfeller bør man kanskje også inn med veiledning. Det er et langt mer målrettet virkemiddel som ansporer til å lukke avvikene raskt og bedre dyrevelferden.

I kjølvannet av de mange sakene om kontroll av slaktegrisbransjen i Rogaland, har det vært mye fokus på dårlig oppførsel til flere av inspektørene. Bøndene er redde for å få besøk, blant annet fordi de opplever det sterkt ubehagelig. De mange kontrollene går også ut over bøndenes psykiske helse. Samtidig er de redde for å si i fra, av frykt for enda flere pålegg om utbedringer. Det er urovekkende, for fra før vet vi at dårlig psykisk helse i form av depresjon, angst og utbrenthet hos bønder med dyrehold øker faren for dårlig dyrevelferd.

Det er i ferd med å bygge seg opp til en tillitskrise. Alt tyder på at det framover vil bli mer fokus på inspektørenes oppførsel og Mattilsynets arbeid. Høflighet og vanlig folkeskikk bør være en selvfølge fra begge sider av bordet. Bøndene må kunne ha tillit til Mattilsynet.

Men forbrukerne må også kunne ha tillit til at den norske bonden har et godt dyrehold på garden. For det er ikke til å komme unna at Mattilsynet gjør en nødvendig jobb. Tilsynene i Rogaland viste at det var avvik i nesten tre av fire besetninger de besøkte. De fleste avvikene gjaldt syke og skadde dyr eller mangel på rotemateriale, og over 40 prosent fikk hastevedtak for dårlig oppfølging av syke og skadde dyr. Tilsynet har også ført til aktivitetsforbud, avviklingsvedtak og politianmeldelse.

Slik kan vi heller ikke ha det. Dette går ikke bare ut over de enkelte dyrene og den enkelte bonde, dette går ut over hele næringen og tilliten til landbruket.

Vårt råd til bøndene er derfor å være rask med å etterkomme krav fra Mattilsynet. Lukk avvikene så fort som mulig, både for dyrenes del og for din egen.