Bønder i by'n
Høydeforskjellen mellom bonden og organisasjonene kan fort bli mye høyere enn det foreslåtte bondeslottet på 107 meter,
Denne lederartikkelen er hentet fra Bedre Gardsdrift 4/2018.
For 30 år siden vekket det både forundring og forargelse da grunneiere i fjellbygdene plutselig måtte reise til Bærum for å diskutere vedlikehold av veier i hyttefeltene. Seinere har sentralstyringa av landbruket gått enda fortere.
Landbruksorganisasjonene arrangerer konferanser midt i Oslo for å fortelle om de globale trendene i kornproduksjonen og om utviklingen i den norske landbrukspolitikken. Landbrukssamvirkets konferanse Mat og Landbruk finner sted på Ullevål stadion.
Vi som bor i områder nesten kjemisk renset for lyskryss ikke dummere enn at vi skjønner at landbruket må ha tett kontakt med politikere og byråkrater, men er det ikke på tide å snu trafikkstrømmen? Det gjør ikke noe om folk i Oslo også må stå opp klokka 4.30 for å rekke møter. Mange har utvilsomt nytte av å stifte bekjentskap med Norge utenfor Ring 3 og de problemer som finnes der.
I utformingen av den norske landbrukspolitikken har landbrukets rolle som distriktsutbygger stått sterkt. Da må vi forvente at også landbruksorganisasjonene tar dette på alvor. I alle fall er det ingen grunn til at landbruket skal drive næringsutvikling i Oslo. I Schweigaardsgate 34 har landbruket allerede etablert flere hundre arbeidsplasser. Det er faktisk bare to år siden Bondelaget moderniserte og utvidet med nye lokaler i Hollendergata 5, men nå planlegger Bondelaget og to andre utbyggere et høyhus på 107 meter i samme kvartalet. Her skal det bli plass til 275 boliger i tillegg til kafeer, kontorer, barnehager og hotell. Dette kommer til å bli et løft for området, sier Norges Bondelag til avisa Nationen.
Ja vel. Men er det Bondelagets oppgave å drive næringsutvikling i Oslo? Riktignok sitter landbrukets folk med bare halvparten av eierinteressene, men det blir litt underlig når drivhus på toppen og norskprodusert inventar og treprodukter er det som skal synliggjøre norske primærnæringer.
Norges Bondelag og de øvrige landbruksorganisasjonene har spilt en avgjørende rolle i arbeidet med å utvikle et sterkt landbruk i Norge, men nå er det grunn til å komme med et aldri så lite varsko. Høydeforskjellen mellom bonden og organisasjonene kan fort bli mye høyere enn det foreslåtte bondeslottet på 107 meter, og vi tviler på at det urbane landbruket i Oslo Øst vil øke forståelsen for norsk matvareproduksjon.
Vi tror det finnes andre og bedre metoder. For eksempel kunne vi trengt fabrikker som kan levere trematerialer til slike gigantbygg. Fortsatt sender vi tømmeret ut av landet for deretter å importere massivtre fra Tyskland og Østerrike. Det er kanskje greit med EU-import når den ene gata i kvartalet heter Hollendergata, men det blir ikke noe signalbygg for norsk treindustri.
Bedre Gardsdrift kommer ut ti ganger i året, og er Norges eneste frittstående landbruksfagblad. Vi fokuserer på teknikk, økonomi og vedlikehold, og har reportasjer fra hele landet. Årlig har vi minst 30 sider traktortester og 25 sider gardsanalyser.
Vil du bli bedre kjent med bladet?
