Frostskader i vårkornet

Bygg ser ut til å være verst rammet, særlig på myrjord. Skadene spenner fra lyse blad/lyse bånd på tvers av bladene til helt hvite og visnede blad.

6-radsbygget mest utsatt

Norsk Landbruksrådgiving drar paralleller til 1974 da våren også var tørr i Østfold og hvor temperaturen krøp ned mot minus sju grader ved jordoverflata etter spiring. Også den gang var bygget hardest rammet, og 6-radsbygget var mer skadet enn 2-radsbygget.

Korn som var sådd djupt hadde mer skade enn der det var normal sådybde. Det ble forklart med at planter fra normal sådybde hadde mer robuste spirer og tjukkere ytterhud.

På enkelte steder var det færre frostskader i hjulsporene enn mellom hjulsporene, noe som ble forklart med bedre varmeledning fra undergrunnen i hjulsporene.

Kan ta seg opp igjen

Sjøl om frostskadene var sterke og omfattende i 1974, var det bare bladene som ble skadet. Vekstpunktet under bakkenivået ble ikke ødelagt og nye blad kom raskt på plass igjen.

Norsk Landbruksrådgiving kan ikke garantere at det samme vil skje i år. Det avhenger bl.a. hvor godt rotsystemet er utviklet.

Havre tåler mindre enn bygg

Rådgivinga referer også til en canadisk studie (potteforsøk) hvor det viste seg at vårhvete på tobladstadiet tålte frost noe bedre enn bygg, mens havren ble mer skadet enn bygget. Etter å ha blitt eksponert for en temperatur på -6 °C, overlevde 95 prosent av vårhveteplantene, 57 prosent av byggplantene og 44 prosent av havreplantene.