Frukt- og bærbøndene fant skatten i enden av regnbuen i form av økte inntekter i 2018. Foto: colourbox.com
Frukt- og bærbøndene fant skatten i enden av regnbuen i form av økte inntekter i 2018. Foto: colourbox.com

2018: Et godt år for fruktbonden

Mens 2018 var et katastrofeår for korn, opplevde frukt- og bærbøndene en inntektsøkning på hele 23 prosent fra året før.

Publisert Sist oppdatert

De som dyrka frukt og bær hadde ei gjennomsnittlig årsinntekt på 430 100 kroner. Men dette var ikke nok til å rette opp hovedinntrykket: Samla inntekt i jordbruket gikk ned med 11 prosent sammenlikna med 2017. Det var andre år med inntektsnedgang i jordbruket etter tre år med vekst tidligere, melder NIBIO, som er ansvarlig for de årlige driftsgranskingene. Her blir regnskapstall fra nesten tusen bruk innhenta for å ta pulsen på den økonomiske utvikling i næringa

Kornbonden med negativ inntekt

Tørken i store deler av Sør-Norge må ta hovedskylda for det magre driftsresultatet for mange bønder i 2018. Reduserte avlinger, kostnadsøkning i forbindelse med innkjøp av fôr og prisnedgang på kjøtt forklarer det meste. Likevel var det store inntektsforskjeller næringene mellom. Ved siden av frukt og bær, kom også sauen rimelig godt fra det. Mjølk gikk noe ned, mens verst var det for kornbonden, som i snitt endte opp med ei negativ inntekt på 84 000 kroner. Året før lå gjennomsnittsinntekta på nær 247 000 kroner per årsverk.

Produksjoner som ikke er avhengig av vær, vind og areal, som kyllingprodusenter og veksthusbønder, hadde framgang i 2018.

Kostnadene økte kraftig

I 2018 gikk jordbruksinntektene ned med 35 800 kroner til 287 500 kroner per årsverk, en nedgang på 11 prosent. Samtidig opplevde jordbruket ei økning i produksjonsinntektene med fire prosent, noe som fort ble spist opp av ei dobling av kostnadene. Kostnadene til fôr økte med 12 prosent, men også maskinleie, leasing og energikostnadene steg kraftig.

Korn og svin blødde mest

Det var de større bruka som ble hardest ramma i 2018. Bruk i størrelsen 300-500 dekar fikk en inntektsnedgang på 14 prosent, mens de med mer areal enn 500 dekar gikk ned med 19 prosent sammenlikna med 2017.

- Dei store bruka er tradisjonelt meir følsame for prisendingar fordi dei hentar ein større del av inntektene sine i marknaden enn dei mindre, forklarer seniorrådgiver Torbjørn Haukås, ansvarlig for driftsgranskingene i NIBIO.

Når kornproduksjonen svikter på grunn av tørke og når markedsprisen på svinekjøtt samtidig går ned, forklarer det inntektstapet for mange av de store bruka på Østlande,t som ofte har svin og korn i kombinasjon.

Spesialistene klarte seg bra

Det var bruk med mindre arealkrevende produksjoner som kom best ut i 2018, noe frukt- og bærprodusentene er et godt bevis for. Disse brukene har ofte arealer på under 100 dekar.

For frukt- og grønnsaksprodusenter som hadde tilgang på vanning, fikk store avlinger av god kvalitet i 2018. Grønnsaksprodusenter uten vanning ble derimot hardt ramma av tørka.