Engangspurke-ordningen under kniven

Omfanget av engangspurker (som slaktes ut etter bare å ha født ett kull) har økt over tid og dermed bidratt til større tilførsel av smågris. Systemet gjør at engangspurke-produsentene kan produsere et langt høgere antall smågriser i året enn de tradisjonelle smågrisprodusenter.

Flere og flere har kastet seg på dette driftsopplegget, noe som har resultert i at engangspurke-produsentene står for en stadig større andel av smågrisproduksjonen, skriver Landbruksdirektoratet, som i årets Jordbruksavtale fikk i oppdrag å utrede hvordan produksjonen av smågris bedre kunne reguleres.

Foreslår å endre regelverket

I dag leverte Landbruksdirektoratet sin utredning til Landbruks- og matdepartementet og resepten er klar nok: Det må endringer til i konsesjonsregelverket! Direktoratet mener smågrisproduksjon bør reguleres både etter antall innsatte og etter antall omsatte/slaktede/destruerte purker.

– Etter vår vurdering er det i tråd med regelverkets formål å stramme inn på engangspurkeproduksjonen, heter det i rapporten fra Landbruksdirektoratet.

Nye konsesjonsgrenser

Når det gjelder de nye konsesjonsgrensene, foreslår Direktoratet at disse avstemmes etter typen produksjon. I og med at produksjonen i svinenæringa er så ulik, foreslås det også forskjellige konsesjonsgrenser for alminnelige bruksbesetninger, besetninger med konsesjon, purkeringer og foredlings- og formeringsbesetninger.

Overgangsordninger kan påregnes

Landbruksdirektoratet er imidlertid smertelig klar over at mange har investert stort i engangspurkeproduksjon. De anbefaler derfor at disse får noe tid på seg til å omstille drifta i tråd med nye konsesjonsgrenser for omsatte, slaktede og destruerte avlspurker.

Men Direktoratet er likevel klar på at engangspurke-produsentene ikke har krav på erstatning for eventuelle tap som et resultat av innstramminga i konsesjonsregelverket.

– Vi har skissert ulike modeller for innfasing av det nye regelverket. Valg av modell vil avhenge av en vurdering av hensynet til produsenter som har innrettet seg etter gjeldende regelverk veid opp mot hensynet til husdyrkonsesjonslovens formål, og hvor raskt man ønsker effekt av en innstramming. De samme hensynene vil gjøre seg gjeldende ved avveiningen av lengde på overgangsordningen, heter det videre i rapporten.

Landbruksdirektoratet foreslår at skjæringspunktet settes til 16. mai og at opptrapping etter dette tidspunktet ikke omfattes av en overgangsregulering.

Les hele rapporten